Noen tanker rundt vår digitale verden

Jeg elsker jobben min, det er kanskje noe av det beste som har skjedd meg. Jeg jobber med arbeidsmiljø og prøver å hjelpe bedrifter og organisasjoner med å skape bedre og tryggere arbeidsforhold. Dette gjøres gjennom rådgivning, veiledning og åpne kurs og bedriftstilpassede kurs. Kontakten jeg får med kunder og kursdeltakere er det som gir meg energi og motivasjon i jobben. Jeg bruker svært lite PP presentasjoner, men baserer aktiviteten min på at virksomheter og kurslokaler har en flipp over og tusjer. Jeg tegner og forklarer og har mye interaksjon med deltakerne.

Så kom koronaepidemien og alle fikk panikk. Kurs og bedriftsoppdrag ble avlyst, hva nå, overlever vi dette? Vi snudde oss raskt rundt, og det ble besluttet at vi skulle tilby å gjennomføre aktivitetene våre digitalt. I tillegg ble vi alle satt til å utvikle kursene slik at vi kunne holde de digitalt. Rullegardinen min gikk ned, dette går ikke, det kommer ikke til å fungere tenkte jeg. Jeg mente at jeg var så avhengig av å ha fysisk kontakt med deltakerne at jeg ikke ville kunne få den kontakten med deltakere som jeg var avhengig av for at kursene skulle bli bra. Dette kommer til å bli dårlig og kundene kommer til å skygge unne.

Jeg ble innstendig bedt om å gi det en sjanse for å prøve om det kunne fungere. Meget motvillig gikk jeg med på det, og her sitter jeg 15 måneder etterpå og skriver dette. Ting har fungert over all forventning, kundene er tilbake og det samme er motivasjonen min. Digital kommunikasjon har vist seg bedre enn sitt rykte og det aller meste kan nå foregå digitalt, ja det viser seg at det ikke er grenser for hva som kan gjøres digitalt så lenge vi og kundene er innstilt på det.

Arbeidsmiljøkartlegginger, konflikthåndteringer, vurderinger av varsler, lederhjelp og rådgivning, alt viser seg å være mulig. Og enda bedre, kurs viser seg å fungere over all forventning digitalt. Før måtte jeg gjerne reise halve dagen for et møte, nå foregår det digitalt og det virker som de aller fleste er fornøyd med det. Vi sparer alle tid og penger. Dette betyr også at Norge er blitt mindre, før måtte utkanten betale både reise og opphold i tillegg til kostnader ved innleie, noe som fort kan bli så dyrt at de vegrer seg, nå er mulighetene mer tilgjengelige for alle. Åpne digitale kurs har nå deltakere fra hele Norge.

Hva er det som gjør at dette fungerer så godt? Vi er jo alle innstilt på at dette er hverdagen vår, så motivasjonen vår gjør selvsagt at dette fungerer, men hva er det vi gjør som fører til at kundene blir fornøyd. Her er noen tips til hvordan man kan få det digitalt til å fungere best mulig:

• Grunnleggende spilleregler: start med å fastsette noen grunnleggende spilleregler. Vår plattform har den muligheten at du kan se alle deltakerne hele tiden. Vi starter med å etablere en forståelse av at alle skal ha kamera på hele tiden (så sant de har kamera) Jeg skjønner at det har vært en diskusjon blant skoleelever om å ha kamera av fordi det tas PrtSc av hverandre som sendes rundt og som gjør elevene usikre. Der er ikke vi, vi er voksne mennesker, vi er på jobb, og får lønn, selvsagt skal vi se hverandre. Jeg klarer nesten ikke forså at det i det hele tatt skal være noen diskusjon. Å sitte en hel dag å se på en svart skjerm med noen initialere er ikke bra for noen (heller ikke skoleelever!) Jeg skjønner at noen ønsker å multitaske og det gjøres lettere med kamera av. Men skal du ha utbytte av det du har meldt deg på (eller er påmeldt til) kan du ikke drive med andre ting samtidig. Ditt bidrag og engasjement er viktig, og av respekt for både deg selv, arbeidsgiver og de andre deltakerne, er du til stede med din fulle oppmerksomhet.
• Vår virksomhet er dialogbasert, og det tror jeg er en av nøklene til suksess. Vi har alltid lagt opp aktivitetene våre til å ha høy grad av interaksjon med deltakerne. Vi prøver å unngå lange PP presentasjoner (Death by PowerPoint!), og prøver heller å engasjere deltakerne til å bidra i gruppearbeid, refleksjon og erfaringsutveksling.
• Gruppeoppgaver. Når vi har fysiske kurs med deltakere bruker vi mye tid i starten på å få gruppen trygg, da først får vi til den dialogen vi ønsker. Erfaring har vist at det er vanskeligere å få deltakere i tale digitalt, særlig når vi er i plenum hele tiden, og mye vanskeligere enn når vi møtes fysisk. Heldigvis har vår digitale plattform den muligheten at vi kan sende deltakerne ut i grupper. Jeg kan selv endre deltakerne i gruppene og bytte deltakerne gjennom hele dagen. I tillegg kan jeg selv gå inn i de enkelte gruppene og snakke med de under gruppearbeidene. Masse gruppearbeid med oppsummering i plenum har vist seg å fungere veldig bra og fører til at deltakerne blir engasjert og får større utbytte av kursene. I tillegg fører det til at jeg kan bytte grupper gjennom dagen slik at deltakerne blir kjent med alle.
• Kommunikasjon. Jeg skaffet meg et tegnebrett som jeg kan bruke til å tegne og forklare på samme måte som om jeg hadde hatt en flippover. Dette betyr at det er lettere å forklare og få deltakerne aktivert underveis og følelsen av enveis kommunikasjon blir ikke så åpenbar som det fort kan bli digitalt. Dermed unngår vi lange forelesningssesjoner som kan være slitsomt å få med seg når en underviser digitalt.
• Pauser er svært viktig, sørg for pauser hver time, det er krevende å være på kurs digitalt, man blir sliten i øynene av å sitte å holde øye med alle deltakerne og ikke like lett å få med seg alt som blir sagt.

Hva skjer når koronaepidemien nærmer seg slutten, er det også slutt på digital interaksjon? Jeg tror aldri vi kommer dit vi var før epidemien, at vi reiser halve Norge rundt for et kort møte. Vi vil nok tenke nøye gjennom om dette kan gjøres digitalt. Korona tiden har vist oss at vi kan samhandle digitalt og den erfaringen håper jeg vi tar med oss videre, både for å skape mer effektivitet, spare penger på reisevirksomhet, og spare miljøet.

Hilde Hus Svanevik

Juridisk rådgiver i arbeidsrett

hilde@arbeidsmiljo.no