Om oss

Ideell organisasjon

Arbeidsmiljøsenteret er en ideell organisasjon som skal fremme et best mulig arbeidsmiljø i norske virksomheter. Arbeidsmiljøsenteret er bygd opp som en medlemsorganisasjon, med både offentlige og private virksomheter som medlemmer.

Representantskapet er Arbeidsmiljøsenterets øverste organ, og består av 16 medlemmer. Leder er May-Britt Heimsæter. Arbeidsmiljøsenteret ble etablert så tidlig som i 8 desember 1936, den gang under navnet Vern og Velferd. Partene i arbeidslivet og staten har vært viktige støttespillere.

Organisering

Styreleder i Arbeidsmiljøsenteret er Ramona E. Braanen som til daglig er HR-leder i Oslo sykehusservice.

Øvrige styremedlemmer er:

Gro Berge (nestleder)- BIR, Halfdan Haaland, Iren Marie Luther – Fagforbundet, Irmelin Bjerring Hansen – TINE, Arild Sætre – Handle og kontor i Norge, Hanne Rovik (ansattrep)

Oppgaver til Arbeidsmiljøsenteret

Opplæring, informasjon og opplysningsarbeid har stått helt sentralt i Arbeidsmiljøsenterets historie, og organisasjonen er fortsatt en sterk aktør i arbeidet med å få satt verne- og miljøvirksomhet på arbeidsplassene inn i en større sammenheng.

Arbeidsmiljøsenterets sentrale oppgaver:

• Grunnopplæring i arbeidsmiljø for verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg
• Opplæring og veiledning av hovedverneombud
• Arbeidsmiljøkurs for arbeidsgivere
• Opplæring av hovedverneombud i petroleum
• Rådgivning og kurs om psykososialt arbeidsmiljø
• Rådgivning og kurs om mobbing i arbeidslivet
• Opplæring i praktisk konfliktbehandling
• Arrangerer seminarer og konferanser om sentrale arbeidslivsspørsmål
• Arrangerer annethvert år Nordens største arbeidsmiljøkonferanse: Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen i Bergen
• Arrangerer annethvert år Arbeidsmiljødagene
• Arbeidsmiljøsenteret har egen HMS-butikk med et stort utvalg av skilt, HMS-produkter, førstehjelpsutstyr, HMS-litteratur og lov- og regelverk

Historien til Arbeidsmiljøsenteret

Etter en periode med sterke og uforsonlige konflikter mellom arbeidstakere og arbeidsgivere på 1920- og 30-tallet, oppsto det en ny ide om forsoning og samarbeid. Dette resulterte i den første hovedavtalen mellom LO og NAF (nå NHO) i 1935.

Partene og myndighetene så behovet for opplysningsarbeid om arbeidsmiljø. 8 desember 1936 etablerte de dermed organisasjonen Vern og velferd. Helt fra starten satt både partene i arbeidslivet og myndighetene sammen i de styrende organene for å læse utfordringene i fellesskap. Organisasjonens første leder var Arnfinn Olsen. 

Under andre verdenskrig fortsatte organisasjonen sin ordinære kursvirksomhet i egne lokaler. Samtidig foregikk det hemmelig og risikabel aktivitet i kulissene. Kjelleren til Vern og Velferd ble nemlig brukt til å trykke fagbevegelsens illegale avis, Fri Fagbevegelse. Rådmann i Oslo og motstandsmann Sverre Iversen var en av de sentrale drivkreftene i dette skjulte arbeidet.

I dag tar vi verneombud som en selvfølge på norske arbeidsplasser, men slik har det ikke alltid vært. Før begrepet ble offisielt innført med Arbeidervernloven i 1956, lanserte Vern og Velferd ordningen i brosjyren "Sunnhet, trygghet og trivsel" allerede i 1946. Modellen var i stor grad inspirert av erfaringer fra Sverige.

I 1951 etablerte organisasjonen fagbladet Vern og Velferd (senere omdøpt til Tidsskriftet Arbeidsmiljø) Bladet ble utgitt helt frem til 2011

i 1983 valgte organisasjonen å endre navn fra Vern og Velferd til Arbeidsmiljøsenteret for å speile det utvidete fokuset på det totale arbeidsmiljøet.