Spilleavhengige med minoritetsbakgrunn

Tekst: Grethe Ettung (2011) Blå Kors Senter Oslo er et av få steder som gir etniske minoriteter med spilleproblemer et tilpasset tilbud. 

-Vi tilbyr alle spilleavhengige hjelp, men erfarte at spillere med etnisk minoritetsbakgrunn oftere droppet ut av behandlingen. Det ønsket vi å gjøre noe med, konstaterer prosjektleder og sosiolog Silje Hirsch og prosjektmedarbeider Sulaksana Sivapatham.

Skam- og tabubelagt Hirsch er leder av et prosjekt på Blå Kors Senter som dreier seg om behandling og forebygging av spilleavhengighet i minoritetsmiljøene. For de fleste er pengespill en morsom avkobling, mens for vel 80 000 mennesker her i landet fører spillene til alvorlige problemer. -Hva innebærer det å være spilleavhengig? -Det er en tilstand hvor du ikke klarer å kontrollere lysten til å spille. Det kan sammenlignes med det å være avhengig av alkohol, sier Hirsch -Hva skiller de med etnisk minoritetsbakgrunn fra de etnisk norske spilleavhengige? -Det er ingen store forskjeller i måten å spille på, men det å være spilleavhengig er mer skam- og tabubelagt for spillere med minoritetsbakgrunn. I mange miljøer må det holdes skjult for familie og venner.

Språkbarrierer hindrer hjelp -Vi ser at spilleavhengighet får spesielt store konsekvenser for spillere med minoritetsbakgrunn, særlig de som ikke er helt integrert i det norske storsamfunnet. Mange av dem er ikke klar over hvilke konsekvenser pengespill kan føre til, at man kan bli avhengig og at det kan medføre store økonomiske tap, opplyser Hirsch. Manglende informasjon på grunn av språkbarrierer, gjør at mange ikke benytter seg av hjelpetilbudene som finnes. -Hvordan takler dere denne utfordringen? - Vi oppsøker ulike innvandrermiljøer, og samarbeider med dem om å spre informasjon. Vi har blant annet blitt intervjuet på en somalisk radiokanal, og i den påfølgende debatten deltok somaliske ressurspersoner. Mange i de etniske minoritetsmiljøene hører helst på egne radiokanaler, og det at vi jobber sammen med ressurspersoner i deres eget miljø, inngir tillit, påpeker Sivapatham. Blå Kors Senter Oslo arrangerer også seminarer for representanter fra innvandrermiljøene. Her får de informasjon om spilleavhengighet, om mulighetene til å få hjelp og de bidrar med innspill til hvordan vi sammen kan drive forebyggende arbeid.

Senket terskelen Å bruke tid på å skape gode relasjoner, og oppnå tillit mellom brukere og behandlere, er en viktig del av prosjektet. For mange er det å gå til behandling tabu. Derfor har Blå Kors Senter Oslo valgt å benytte begreper som råd og veiledning, i stedet for terapi og behandling. Det er med på å senke terskelen når det gjelder å ta kontakt.  Behandlingen gis både individuelt, i grupper og som miljøterapi. - Tradisjonelt har behandling i Norge tatt utgangspunkt i vestlig tankegang og behandlingsmetode, noe som kan oppleves ukjent for mange med minoritetsbakgrunn. Derfor forsøker vi å sette oss inn i den kulturelle bakgrunnen til de som kommer hit, hvordan de selv oppfatter egne problemer og hvilke løsninger de ser for seg. Tidligere var det mange av spillerne med minoritetsbakgrunn som droppet ut av behandlingen, men vi ser nå at flere og flere ønsker å fortsette, og at de trives her, forteller Hirsch.

Gruppetilhørighet Spilleavhengige med minoritetsbakgrunn kan også komme til senteret for en uforpliktende samtale. Det står helt opp til den enkelte om han/hun ønsker å gå til behandling. Hirsch og Sivapatham arbeider sammen med behandlere og miljøterapeuter, for å finne gode måter å ta i mot spilleavhengige med minoritetsbakgrunn på. Alle får sin behandler. I tillegg er det opprettet egne grupper for spilleavhengige menn med etnisk minoritetsbakgrunn, og senteret er i ferd med å danne en gruppe for kvinner. - De som går til behandling føler seg mer forpliktet til å stille når de tilhører en egen gruppe. Samtidig får de anledning til å ta opp egne og felles utfordringer, fastslår Sivapatham.

HMS-ansvarlig kan bidra Hirsch og Sivapatham er opptatt av å formidle til arbeidsgivere og HMS-ansvarlige at det er viktig å hjelpe de som har spilleproblemer, slik at de klarer å beholde jobben. Det å ikke ha en jobb å gå til, kan føre til enda større spilleproblemer. Det kan også være nyttig for en arbeidsgiver å være klar over at i mange minoritetsmiljøer er spilleavhengighet så tabubelagt at mange vil vegre seg for å betro seg til familie og venner. Derfor er det spesielt viktig å holde på taushetsplikten, og skape en trygg ramme for å kunne ta opp dette temaet. -Å være spilleavhengig er en type avhengighetslidelse som personen selv kan ha vanskelig for å kontrollere, og som han/hun trenger hjelp for å komme seg ut av. Arbeidsgiver og HMS-ansvarlig på arbeidsplassen kan bidra med informasjon om at det finnes muligheter for hjelp, sier Hirsch.

Per 16. desember 2010 hadde Blå Kors Senter Oslo 248 personer totalt til behandling. Av disse er 65 personer til behandling for problemer med spill. Av disse igjen er det 20 personer med minoritetsbakgrunn. Det kan være mange grunner til denne fordelingen av pasienter, og det behøver ikke nødvendigvis å være representativt for resten av befolkningen. Andelen varierer også noe over tid.

Graden av spilleproblemer sett under ett i befolkningen er blitt mindre siden 2005, viser en undersøkelse Synovate nylig har gjort for Norsk Tipping. Derimot har antallet som har alvorlige spilleproblemer økt. Mens man i 2008 mente det var 48.000 eller 1,3 prosent som hadde alvorlige spilleproblemer, er tallet i år vokst til 81.000, eller 2,1 prosent.

Mange spilleavhengige har fått hjelp ved å kontakte disse institusjonene: Blå Kors Senter: 47487661, www.bks.no, Hjelpelinjen for spilleavhengige: 80080040, www.hjelpelinjen.no, AKAN kompetansesenter: 22402800, www.akan.no og via www.spillkontroll.no og www.spillbehandling.no.