Prosedyrer ved strøm­skader

I Norge finnes det ikke nasjonale retningslinjer for hvordan personer med strømskader skal akuttbehandles og følges opp. Erfaringer viser stor forskjellsbehandling i møte med helsevesenet.

Tekst: Anne-Lise Aakervik (2008)

 

I Norge finnes det ikke nasjonale retningslinjer for hvordan personer med strømskader skal akuttbehandles og følges opp. Erfaringer viser stor forskjellsbehandling i møte med helsevesenet.  

For to montører som er utsatt for omtrent samme eksponering kan for eksempel en bli sendt hjem uten noen form for beskjed/oppfølging, mens den andre kan bli lagt inn til observasjon. Akutte brannskader og hjerterytmeforstyrrelser er blant de vanligste kortidsskadene. Nå viser det seg at mange får senskader i form av muskel/skjelettlidelser, nerveskader og psykiske ettervirkninger. Ved Trondheim Energi Nett (TEN) har flere opplevd at legevakt og sentralen ved Akutt Medisinsk Kommunikasjonssentral (AMK) ved St. Olavs Hospital, har gitt ulike råd og behandling ved ulykker. Ved et tilfelle fikk vedkommende beskjed om å kjøre til fastlegen sin, forteller Rolf Andresen, HMS-leder ved TEN. Hva om vedkommende hadde fått hjertestans? Disse erfaringene fikk TEN til å starte jobben med å koordinere og lage like prosedyrer ved strømgjennomgang. Dette gjorde de i samarbeid med Bygghelsetjenesten Midt-Norge. - Vi vet at det er en betydelig underrapportering av strømulykker. Det er viktig å få registrert alle ulykker for å kunne avdekke senskader, sier bedriftslege Torkel Mohn. Det er ca 40.000 elektrikere i Norge, likevel innrapporteres svært få ulykker, ca 200 i året. Andre undersøkelser viser et langt høyere tall, bortimot 3.000. Det vitner om en kraftig underrapportering som det bør gjøres noe med. - Arbeidet startet våren 2006, og våre undersøkelser viste at det den gang ikke fantes noen felles retningslinjer for hva som er rett håndtering ved strømulykker.

Eget ulykkeskort Et resultat av prosjektet er en sikkerhetsfolder på størrelse med et kredittkort. Denne går alle elektrikerne ved Trondheim Energi med. Her står enkle prosedyrer for hva som skal gjøres om en person utsettes for strømgjennomgang. Det viktigste er å ringe 113. Sammen med Arbeidsmedisinsk senter har bedriftshelsetjenesten også jobbet for at legevakten og AMK ved St Olavs Hospital skal følge de samme prosedyrene, og dermed sikre at alle får lik behandling. - De som har fått høyspent gjennom seg, skal legges inn. Det skjer også i dag. De som har fått lavspenning gjennom seg, skal sjekkes av lege i løpet av noen dager etter ulykken. Unntaket er hvis strømgjennomgangen har vart i mer enn tre sekunder, da skal de umiddelbart til lege. Det er nemlig innenfor det første døgnet (av og til timene) at man kan få rytmeendringer og i verste fall hjertestans, sier Mohn.- I tillegg har vi laget et skjema som skal fylles ut ved strømulykker. Det bidrar til å skille mellom alvorlige og mindre alvorlige ulykker. Videre gis det råd om hvilke prøver legen bør ta av pasienten som en oppfølging, som tips til fastlegen.Vi er blitt flinkere til å bruke verneutstyr, samtidig som tidspresset har økt. Derfor er det viktig å prioritere sikkerhet, sier montørformann Kjell Amundsen.

Forpliktet til omsorg

26 juni 2025

I omsorgsplikten møtes arbeidslivets psykologi og jus. Seniorkonsulent Øystein Grytøyr mener omsorgsplikten er det viktigste begrepet vi har i arbeidslivet. Men hva det faktisk er, kommer an på hvem du spør. Det er ikke godt nok skriver han i denne kronikken fra HMS-magasinet 02.05.25.

Slik mestrer du stress på hjemmekontoret

19 mai 2025

Som arbeidsgiver har du ansvar for å sikre at dine ansatte har et forsvarlig arbeidsmiljø, også på hjemmekontoret. Dette strekker seg utover de fysiske arbeidsforholdene, og omfatter også psykisk belastning i arbeidshverdagen. Samtidig har hver enkelt arbeidstaker ansvar for å medvirke gjennom å  tilpasse seg så langt det går, gi beskjed når noe ikke fungerer, og sammen med arbeidsgiver eller nærmeste leder komme frem til løsninger som minsker arbeidsrelatert stress.

Scroll til toppen