Tekst: Mats Løvstad (2010) Hvert år fraktes 90 millioner passasjerer med buss i Oslo og Akershus. Nå slår bussjåførene alarm om sikkerheten om bord.
Overfylte busser i Oslo sentrum er et vanlig syn i rushtiden, og sjåførene lar seg presse til å til å ta på for mange passasjerer. - Forskriftene blir brutt daglig, og er et problem alle som kjører buss i Oslo lever med, sier mangeårig bussjåfør Per Ole Melgård i Norsk Transportarbeiderforbund (NTF).
Melgårds kollega Petter Jørgensen, som er avdelingsleder for NTF i Oslo, mener overfylte busser er direkte uforsvarlig. - Bybusser har lov til å fylles opp med opptil fem passasjerer per kvadratmeter, og i praksis kan man laste bussene med 70-80 passasjerer uten å bryte loven. Likevel overfylles mange av bybussene i rushtiden, sier han. Stress, trengsel og dårlig sikt skaper langt fra et ideelt arbeidsmiljø. - Sjåførene er langt fra komfortable med dagens system, men når vi ytrer denne bekymringen får vi beskjed om at det er sjåførenes eget problem. Det kan virke som det må alvorlige ulykker til før dette blir tatt på alvor, sier Jørgensen.
Det er Statens vegvesen som har ansvar for å gjennomføre kontroller. Tor Ringstad ved Risløkka trafikkstasjon, sier at de baserer seg på at busselskapene overholder reglene. - Det er sjåføren som er pliktig til å holde orden på hvor mange det til enhver tid er om bord. Akkurat hvor mange som er tillatt varierer etter busstype, forklarer han. - Hvor ofte kontrollere dere rutebusser? - Vi har begrenset kapasitet og mange oppgaver, så vi har ikke vært spesielt aktive på rutebusser. Vi har en gjensidig forståelse med busselskapene om at de har ansvaret, og vil ikke hefte dem med kontroller med mindre det er åpenbare tilfeller, sier han. - Er ikke det litt rart når det er dere som er kontrollmyndighet? - Stopper vi en rutebuss tar det tid, og får store konsekvenser for både selskap og passasjerer. Vi stoler på at busselskapene innser konsekvensene ved regelbrudd, og at de er ansvarsfulle overfor passasjerene.
NTF er også bekymret for bybusser som med stående passasjerer går ut på motorveien, hvor skadepotensialet er mye større. - Heldigvis har vi vært forskånet for store bussulykker i Oslo, men vi har mange småskader som resultat av brå oppbremsing. Ståplasser er en sikkerhetsrisiko, spesielt for de minste. Det er et problem, og er et kjempeproblem den dagen et barn dør på grunn av det, sier Jørgensen. Han skulle gjerne sett flere kontroller utover sporadiske farts- og promillekontroller. - Vi opplever ikke at det er kontroll av antall folk om bord, og jeg forteller stadig våre medlemmer at de aldri må ta med flere enn det er plass til, men ser daglig at det skjer. Folk står helt fremme i frontruta, og sperrer sikten for sjåførene.
Per Ole Melgård mener det er urimelig å skyve alt ansvar over på den enkelte bussjåfør. Han synes Ruter AS, som har ansvar for all lokal busstrafikk i Oslo og Akershus, burde ta mer ansvar. - Det er de som setter rammene og reglene vi jobber under, og kunne derfor lyttet mer til oss som kjører buss om hvilke tiltak som er mest hensiktmessig på de aktuelle rutene. De spør aldri hva vi synes, og det er frustrerende å få regler som vi ser ikke er logiske, tredd nedover hodet, sier han. Informasjonssjef Gry Isberg i Ruter AS skjønner at foreskriftene av og til kan være utfordrende å etterleve, men mener dagens drift er fullt forsvarlig. - Den enkelte fører vil ofte oppleve bussen som mer lastet enn den virkelig er fordi ståplassarealet ofte ikke er godt utnyttet. Derfor antar vi at bussene bare unntaksvis overskrider maksimumsantallet, sier hun. - Hva med ståplasser på ruter som involverer motorvei? - Ståplasser over lengre strekninger vil vi helst unngå, men ståplasser over kortere reisestrekninger må påregnes, spesielt i rushtiden inne i byene. Det er i alles interesse å sørge for at trafikken slik den avvikles i dag er så sikker som mulig, og det mener vi er ivaretatt gjennom operatørens involvering og ansvar.
I omsorgsplikten møtes arbeidslivets psykologi og jus. Seniorkonsulent Øystein Grytøyr mener omsorgsplikten er det viktigste begrepet vi har i arbeidslivet. Men hva det faktisk er, kommer an på hvem du spør. Det er ikke godt nok skriver han i denne kronikken fra HMS-magasinet 02.05.25.
Som arbeidsgiver har du ansvar for å sikre at dine ansatte har et forsvarlig arbeidsmiljø, også på hjemmekontoret. Dette strekker seg utover de fysiske arbeidsforholdene, og omfatter også psykisk belastning i arbeidshverdagen. Samtidig har hver enkelt arbeidstaker ansvar for å medvirke gjennom å tilpasse seg så langt det går, gi beskjed når noe ikke fungerer, og sammen med arbeidsgiver eller nærmeste leder komme frem til løsninger som minsker arbeidsrelatert stress.
Vi samlet engasjerte deltagere i Oslo sentrum til et verdifullt nettverksmøte for hovedverneombud, etterfulgt av et inspirerende foredrag om emosjonelt arbeid. Vil du være med neste gang? Følg oss for oppdateringer om kommende arrangementer!