Hovedverneombudets oppgaver og rolle
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Av Paul Norberg
Det er sunt å belaste kroppen og nødvendig å røre på seg. Men tungt og ensformig arbeid er uheldig, og derfor er det et mål å redusere feilbelastninger og monotone, stadig gjentatte bevegelser. Dårlige ergonomiske forhold i arbeidsmiljøet er blant de viktigste årsakene til sykdom og fravær. Muskelskjelettlidelser er den hyppigste årsaken til sykefravær og uføretrygding. Det er også en av de vanligste årsakene til arbeidsbetinget sykdom. Omlag halvparten av sykefraværet i Norge, og store deler av uføretrygdingen, skyldes muskelskjelettlidelser. I mange bransjer blir ansatte med muskelskjelettlidelser uføretrygdet, ofte etter perioder med langtidssykemeldinger. Både arbeidstakerne selv, arbeidsmiljøet og økonomien i virksomheten vil tjene mye på at disse medarbeiderne fortsetter å være yrkesaktive.
Utviklingen i samfunnet har bidratt til at belastninger i arbeidslivet stadig endres, og dermed også årsakene til økningen i muskelskjelettlidelser. Tidligere ble muskelskjelettlidelser i stor grad forbundet med mekaniske belastninger. Studier og undersøkelser som er gjort de siste årene, viser at årsaksbildet er mer sammensatt enn tidligere antatt. Også psykologiske, sosiale og organisatoriske forhold i arbeidet bidrar til denne type plager. I slutten av 2008 la Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami) fram rapporten "Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser". Denne kan lastes ned fra: www.stami.no
Arbeidstilsynet fokuserer på ergonomi i mange av sine tilsyn og kampanjer. Det har vært særlig viktig innenfor nærings- og nytelsesmiddelindustrien (2003), hjemmetjenesten (2002-2004) og kampanjen for bedre arbeidsmiljø i sykehus, som stadig pågår.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?
Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.