Tekst: Turid Børtnes (2009)
Bedrifter som prøver å spare penger ved å lure seg unna plikten til å bruke en godkjent bedriftshelsetjeneste, risikerer høye bøter.
Hun opplyser at dersom virksomheter som har fått pålegg om å knytte til seg en bedriftshelsetjenesteordning ikke gjør det, vil Arbeidstilsynet skrive ut en tvangsmulkt. Den skal være så høy at det vil koste mer å betale boten enn å oppfylle kravet om å sørge for en godkjent bedriftshelsetjeneste ved virksomheten. Fra nyttår er åtte nye bransjer pålagt å ha en bedriftshelsetjenesteordning. Alle virksomheter som har plikt til å ha bedriftshelsetjeneste, må også benytte en ordning som er godkjent av myndighetene.
Det er Arbeidstilsynet som skal håndheve og forvalte den nye godkjenningsordningen og utvidelsen av forskriften som pålegger særlig utsatte bransjer å ha en BHT-ordning. - Ved alle tilsyn og besøk i virksomheter med BHT-plikt kommer Arbeidstilsynet til å sjekke at virksomheten har knyttet til seg en BHT. De som ikke har gjort det, vil få pålegg om å få dette i orden, forklarer Finboe Svendsen. De åtte nye bransjene som vil få BHT-plikt, representerer yrker med store arbeidsmiljøutfordringer og belastninger. I tillegg preges de også av tidlig utstøting gjennom sykefravær og uførepensjonering. Det er mye av bakgrunnen for at bransjer som helse- og sosialsektoren, fiskeoppdrett, gjenvinning og frisøryrket er pålagt å få en god BHT-ordning.
Arbeidstilsynet har ikke kapasitet til å kontrollere alle norske virksomheter årlig, det dreier seg om mer enn 300.000. Tilsynet vil derfor prioritere de virksomhetene der de antar at risikoen for helseskader kan være høy eller få forholdsvis store konsekvenser. I tillegg til kontroll, skal Arbeidstilsynet informere om lovendringen. Finboe Svendsen minner også om at alle arbeidsgivere har en selvstendig plikt til å sørge for å knytte seg til en bedriftshelsetjeneste. Dersom arbeidstakere i slike bedrifter blir syke på grunn av arbeidet, og det viser seg at arbeidsgiveren ikke har oppfylt sine plikter som arbeidsgiver på dette området, vil han eller hun kunne bli stilt til ansvar for dette.
To fagpersoner ved Arbeidsmedisinsk avdeling ved St Olavs Hospital i Trondheim, overlege Håkon Lasse Leira og yrkeshygieniker Morten Buhagen foreslår i et leserbrev i dette nummeret av Arbeidsmiljø at de bedriftshelsetjenestene som er blitt godkjent, selv rapporterer til Arbeidstilsynet hvilke medlemsbedrifter de har. Ved elektronisk avlesning kan dette sammenlignes med arbeidsgiverregisteret. På den måten kan det kontrolleres hvilke bedrifter som følger regelverket når det gjelder BHT. - Dette er et konkret forslag vi ikke har vurdert, men vi skal naturligvis se nærmere på det, sier Ingrid Finboe Svendsen og legger til at Arbeidstilsynet tar imot alle gode råd og ideer med takk.
I omsorgsplikten møtes arbeidslivets psykologi og jus. Seniorkonsulent Øystein Grytøyr mener omsorgsplikten er det viktigste begrepet vi har i arbeidslivet. Men hva det faktisk er, kommer an på hvem du spør. Det er ikke godt nok skriver han i denne kronikken fra HMS-magasinet 02.05.25.
Som arbeidsgiver har du ansvar for å sikre at dine ansatte har et forsvarlig arbeidsmiljø, også på hjemmekontoret. Dette strekker seg utover de fysiske arbeidsforholdene, og omfatter også psykisk belastning i arbeidshverdagen. Samtidig har hver enkelt arbeidstaker ansvar for å medvirke gjennom å tilpasse seg så langt det går, gi beskjed når noe ikke fungerer, og sammen med arbeidsgiver eller nærmeste leder komme frem til løsninger som minsker arbeidsrelatert stress.
Vi samlet engasjerte deltagere i Oslo sentrum til et verdifullt nettverksmøte for hovedverneombud, etterfulgt av et inspirerende foredrag om emosjonelt arbeid. Vil du være med neste gang? Følg oss for oppdateringer om kommende arrangementer!