Til sammen 1,8 millioner biler er samlet inn i Norge siden det ble innført en ordning med innsamling av gamle biler i 1978 - som det første land i verden. Denne ordningen har gitt betydelige miljøgevinster, mener Statens forurensningstilsyn (SFT).
Ved siden av at hensatte bilvrak forsøpler nærmiljøet, gir de utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier. For å sikre tilfredsstillende innsamling og behandling av utrangerte biler, ble det for 25 år siden etablert en pante- og returordning for kjøretøy med en totalvekt under 3,5 tonn. - At 1,8 millioner biler er levert inn og sanert på en forsvarlig måte i løpet av disse 25 årene er svært positivt når vi tenker på at hele den norske bilparken i dag teller to millioner biler. Det betyr at nesten hele bilparken er skiftet ut i denne 25-års perioden, sier seksjonssjef Hans Aasen i SFT. Årlig leveres det inn ca 110.000 bilvrak. Det gir en innsamlingsgrad på rundt 90 prosent. Selve gjenvinningsgraden er i underkant av 80 prosent, målt i vekt. Dette er hovedsakelig metall. SFT vil i tiden fremover jobbe for å øke gjenvinningsgraden. Ordningen omfatter også gjenbruk av bildeler og det er laget en egen database for brukte deler. Spesialavfall blir tatt hånd om på en miljøforsvarlig måte. Det dreier seg om tonnevis av spillolje og kjølevæske og ca 800.000 bilbatterier regnet fra 1995. Ordningen finansieres ved en vrakpantavgift på nye kjøretøy. Sverige, Danmark og Nederland innførte ulike tilsvarende ordninger på 90-tallet. Nå er resten av EØS-landene i ferd med å følge etter, fra 2007 skal en tilsvarende EU-ordning gjelde alle disse landene.
