Sigrid Engen
Utagerende atferd er ikke nødvendigvis et HMS-avvik i seg selv. Mange yrkesgrupper må forholde seg til krevende brukere, pasienter eller elever som en del av jobben.
HMS-utfordringen oppstår når ansatte blir utsatt for:
Derfor må virksomheter se forskjell på brukerens atferd og konsekvensene denne atferden får for arbeidstakeren.
Er utfordringen den utagerende personen, eller er utfordringen at ansatte ikke har tilstrekkelig beskyttelse, kompetanse og støtte?
Før man kan forebygge vold og trusler, må man forstå når og hvor situasjonene oppstår.
Erfaring viser at mange organisasjoner blir overrasket når de kartlegger dette systematisk.
Mange utageringssituasjoner skjer:
Mange hendelser skjer:
Når man kjenner risikosituasjonene, blir det lettere å organisere arbeidet smartere.
Ansatte trenger både kunnskap, ferdigheter og trening.
De bør vite:
Hvilke rettigheter og handlingsrom har ansatte når situasjoner eskalerer?
Hvordan plassere seg? Når skal man trekke seg unna? Når skal man tilkalle hjelp?
Kommunikasjon, kroppsspråk og relasjonskompetanse kan ofte redusere risikoen for eskalering.
Trygg opptreden skaper ofte tryggere situasjoner for både ansatte og brukere.
En god risikovurdering er grunnlaget for forebygging.
For hver risikosituasjon bør virksomheten undersøke:
På denne måten blir tiltakene basert på fakta fremfor antakelser.
Avviksmeldinger gir verdifull innsikt i:
Et godt avvikssystem er derfor et viktig verktøy for å forebygge vold og trusler på arbeidsplassen.
Mange ledere tenker at vold og trusler er en uunngåelig del av enkelte yrker.
Men det fritar ikke arbeidsgiver for ansvar.
Arbeidsgiver skal:
Spørsmålet er derfor ikke om utagerende atferd forekommer.
Spørsmålet er om virksomheten har gjort det som er nødvendig for å håndtere risikoen.
Mange virksomheter er opptatt av hva ansatte skal gjøre under en hendelse.
Færre er opptatt av hva som skjer etterpå.
Vold, trusler og alvorlige utageringssituasjoner kan påvirke ansatte lenge etter at hendelsen er over.
Derfor bør virksomheten ha rutiner for:
Et godt ettervern reduserer risikoen for langvarige belastninger og sykefravær.
Vold og trusler i arbeidslivet er ikke alltid mulig å eliminere. Men risikoen kan reduseres betydelig gjennom god kartlegging, risikovurdering, kompetanseheving og tydelige rutiner.
Virksomheter som lykkes best, fokuserer ikke bare på den som utagerer. De fokuserer på hvordan organisasjonen kan skape trygghet for dem som står i situasjonen.
For mer informasjon kontakt oss gjerne på kurs@arbeidsmiljo.no
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.
Velkommen til Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 21.-22. oktober - for deg som ønsker å utvikle gode, trygge og bærekraftige arbeidsplasser. Melder du deg på innen 12. juni får du Earlybird-pris!