Arbeidslivspris til Skien kommune: Fornøyde medarbeidere vår viktigste kapital

Skien kommune tar helse, miljø og sikkerhet på alvor. Så alvorlig at kommunen nylig stakk av gårde med Arbeidslivsprisen for 2002.
Tekst: Svein R. Lier (2002)
Skien kommune tar helse, miljø og sikkerhet på alvor. Så alvorlig at kommunen nylig stakk av gårde med Arbeidslivsprisen for 2002.
Den nystiftede prisen - som Mental Helse Norge og Rådet for psykisk helse står bak - ble overrakt Skien kommune av statssekretær Kristin Ravnanger i Helsedepartementet. Hun berømmet kommunen for dens mange konkrete tiltak, som har som mål å forebygge skader og slitasje så vel som å øke trivselen og få sykmeldte og uføre i større grad tilbake i jobb igjen. I likhet med mange andre store arbeidsplasser hadde også Skien kommune - med sine ca. 3500 ansatte - slitt lenge med et høyt fravær, og for et par år siden bestemte man seg for å ta affære. - Første skritt var avdelingsvise helse- og miljøundersøkelser (AHA) for å få kartlagt behovet for eventuelle tiltak, forteller personal- og servicedirektør Anne Riis Groven og HMS-konsulent og fysioterapeut Guri Svenni. - Fornøyde medarbeidere er vår viktigste kapital. Derfor var det viktig å få til en så konkret kartlegging som mulig, sier de to. Spørreundersøkelser AHA-undersøkelsene, som nå foretas årlig, setter fokus på fire områder av betydning for et godt og trivelig arbeidsmiljø: Generell trivsel, belastningslidelser, inneklimaet og ledelse. Gjennom et spørreskjema dokumenteres graden av tilfredshet hos den enkelte ansatte for hvert område. Det kan også lages "profiler" for den enkelte enhet som kan avdekke positive og negative arbeidsmiljøfaktorer. Ikke uventet er Skien kommune nå også en IA-bedrift. Samarbeidsavtalen med trygdeetatens arbeidslivssenter i fylket om et mer inkluderende arbeidsliv vil ytterligere forsterke kommunens anstrengelser for å få redusert fraværet og antallet uføretrygdede, sier Riis Groven og Svenni. Lederansvar Riis Groven og Svenni understreker at alt står og faller på om tiltakene blir fulgt opp av ledelsen i den enkelte enhet og avdeling. Dette lederansvaret er et absolutt krav fra kommunens side, og vi har rutiner og "sjekkpunkter" som måler i hvilken grad den enkelte leder faktisk tar dette ansvaret. Lederne kan selv bestemme om dette skal "offentliggjøres", men hvis det viser seg at tiltakene ikke blir fulgt, så bør kanskje vedkommende sjefsrolle vurderes. Så alvorlig tar Skien kommune dette, at 105 enhetsledere nå er i gang med sitt 3. semester på BI, der ledelse er hovedtemaet i et eksamensrettet vekttall-kurs. - Det er avgjørende at arbeidsgiversiden griper tak i problemene fra dag én og kommer den enkelte arbeidstaker aktivt og konkret i møte, understreker Riis Groven og Svenni. Friskus - Den første AHA-undersøkelsen viste at nær halvparten av de ansatte hadde plager som stivhet, smerter og nedsatt bevegelse i ledd relatert til sin arbeidssituasjon. Slike plager var også mye av årsaken til det høye fraværet vi hadde. Aller først måtte vi derfor gjøre noe med dette, forteller Riis Groven og Svenni. Svaret ble nyskapningen Friskus - et "skreddersydd" tiltak som gjennom fysisk trening har som mål å bedre den ansattes psykiske og fysiske helse. Kriteriene for å få delta er et fravær på mer enn 10 dager i løpet av ett år, samt en belastningsproblematikk uten spesiell diagnose, hvor mulighetene til bedring ved denne type trening er tilstede. Deltakerne representerer hele kommunen, men med hovedtyngde fra pleie og omsorg og skole/barnehage. Treningen foregår i arbeidstiden. - Det å fange opp ansatte med belastningsproblemer og gi dem et treningstiltak, er i seg selv en positiv opplevelse for mange. De føler at de endelig blir "sett" og at noen er interessert i dem, og gjennom treningen får de en mulighet til å gjøre noe med sin egen helse, sier fysioterapeut Guri Svenni. 162 personer takket ja til å delta det første året, og resultatet ble en nedgang i fraværet for den aktuelle gruppen på hele 18 %. - Hvordan ser kollegene på at man tar "fri" i arbeidstida for å trene? - I og med at vi ikke setter inn vikarer, skulle en tro at det var lite populært. Ved enkelte arbeidsplasser med stort arbeidspress har det til tider vært litt "surmuling". På den annen side har jo tiltaket både resultert i mer trivsel og mindre fravær, sier Riis Groven og Svenni. Friskus ble bare ett av flere nye treningstiltak: Også personaltrim i 10-15 minutters økter etter igangsettelse av fysioterapeut praktiseres ved flere avdelinger innen både pleie- og omsorg og blant kontoransatte. Bevegelsesgrupper Bevegelsesgrupper, heter et annet nytt tiltak Skien kommune er i gang med. Også disse ledes av en fysioterapeut, forklarer Svenni. - Vi så etter hvert et behov for tiltak overfor arbeidstakere som ikke kan eller ønsker å delta i Friskus-gruppene. Avspenning, økt bevegelighet og trivsel er stikkord også her. Treningen foregår en gang i uken gjennom en 3-4 måneders periode. I noen av tilfellene er det ikke så mye som skal til før man er i stand til å gå på jobb igjen, noe som oppleves som en stor lettelse for mange av arbeidstakerne. Som regel er det jo ikke sykdom det er snakk om, men snarere normale plager og "vondter" som vi kan gjøre noe med, både gjennom trening og ved å foreta visse tilpasninger med selve arbeidsplassen. - Hadde vært uføretrygdet Gjennom tiltaket "Ergonomi og dataarbeidsplassen" legger kommunen forholdene til rette for personer med varige handikap. - Uten denne tilretteleggingen hadde jeg nok selv vært delvis uføretrygdet nå, sier attføringskonsulent Torild Eivik, som både er synshemmet og har en revmatisk lidelse. En leselupe og en ekstra stor dataskjerm er alt som skal til for å løse vanskene med synet. Revmatismen gjør at Eivik er avhengig av å kunne stå og arbeide, og det er løst ved at arbeidsbordet kan heves og senkes. En høy spesialstol gir den nødvendige støtten under arbeidet. - Jeg jobber full tid, og stortrives i arbeidet mitt, sier hun. Ryggskole Samtlige avdelinger innen pleie- og omsorgsavdelingen deltar i kommunens Rygg-ombudsordning, som gjennom mer kunnskap om riktige arbeidsstillinger og arbeidsteknikker skal redusere den enkeltes belastninger. Når det gjelder hjelp til de som allerede har en ryggplage, planlegger kommunen nok et nytt tiltak: "Aktiv ryggskole/ Trygg på vond rygg". Trening er et viktig stikkord. - Tilbudet er først og fremst rettet mot de som har smerter i ryggen. Økt kunnskap og trygghet vil gjøre dem bedre i stand til å forebygge eventuelle lengre fraværsperioder. Hvordan bli bedre rustet til å ta tak i egne opplevde problemer? Det håper Skien kommune å oppnå gjennom et seminar med i alt 10 samlinger, som retter seg mot sykmeldte arbeidstakere. Forskjellige temaer, som spenning/avspenning, stressmestring, hvordan leve med smerter, kommunikasjon og rus, vil bli belyst av forelesere med særlig kompetanse innen sitt felt. - Her håper vi å kunne unngå flere mulige langtidssykemeldinger. Resultatene fra første seminar med 15 sykmeldte er at halvparten nå er tilbake i jobb igjen. Også når det gjelder de andre nye tiltakene, skal det blir spennende å se på resultatene når de har fått virke en stund, sier Anne Riis Groven og Guri Svenni.

Forpliktet til omsorg

26 juni 2025

I omsorgsplikten møtes arbeidslivets psykologi og jus. Seniorkonsulent Øystein Grytøyr mener omsorgsplikten er det viktigste begrepet vi har i arbeidslivet. Men hva det faktisk er, kommer an på hvem du spør. Det er ikke godt nok skriver han i denne kronikken fra HMS-magasinet 02.05.25.

Slik mestrer du stress på hjemmekontoret

19 mai 2025

Som arbeidsgiver har du ansvar for å sikre at dine ansatte har et forsvarlig arbeidsmiljø, også på hjemmekontoret. Dette strekker seg utover de fysiske arbeidsforholdene, og omfatter også psykisk belastning i arbeidshverdagen. Samtidig har hver enkelt arbeidstaker ansvar for å medvirke gjennom å  tilpasse seg så langt det går, gi beskjed når noe ikke fungerer, og sammen med arbeidsgiver eller nærmeste leder komme frem til løsninger som minsker arbeidsrelatert stress.

Scroll til toppen