(2000)
Etter 20 år er det bare om lag 10 prosent av sykepleierne her i landet som er gått over i andre yrker. Og de fleste nye yrkene er knyttet til helse- og sosialsektoren. Det er sykepleiernes omfattende deltidsjobbing og en tendens til yrkespassive perioder som framstår som den viktigste årsaken til sykepleiermangelen her i landet.
Det går fram av en rapport forsker Bente Abrahamsen ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) har gjort.
Hun mener ut fra sine funn at det er viktigere å fokusere på sykepleiernes bruk av deltid framfor å studere yrkesavgang dersom hensikten er å bedre personellsituasjonen i helse- og omsorgssektoren.
Et annet sentralt funn er at sammenhengen mellom sykepleiernes arbeidsvilkår og avgang fra yrket er svak. Ettersom de fleste går over til andre yrker innen samme sektor og som krever utdanning utover sykepleierutdanningen, synes det som om at faglig interesse og økte ambisjoner på egne vegne er sentrale faktorer.
Men Abrahamsen understreker at den utstrakte deltidsjobbingen og tendensen til yrkespassive perioder, kan knyttes til arbeidsvilkårene. Dette mener ISF-forskeren må undersøkes nærmere.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?
Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.