Presentasjoner fra Arbeidsmiljøkongressen 2026
Her vil vi fortløpende legge ut presentasjonene fra årets kongress.
Tekst: Mats Løvstad (2010) Ruskonsulent Åse Prestvik mener tilbudet til arbeidstakere som er bekymret for eget rusbruk er langt fra godt nok.
Gjennom kurstilbudet Raskere Tilbake, ved Lade Behandlingssenter Blå Kors i Trondheim, håper Prestvik å nå ut til de som ikke nødvendigvis har hatt så mye behandling tidligere. - Målgruppen for dette tilbudet er arbeidstakere som er i ordinær jobb, og som er sykmeldt på første året eller står i fare for å bli sykmeldt på grunn av et problematisk forhold til alkohol eller andre rusmidler, sier hun.
På kurset, som går over to uker, vil personer som selv har erfaring med ulike typer rusmisbruk fortelle om hvordan dette har påvirket deres arbeidsliv, familie og nettverk. I tillegg vil fagfolk og representanter fra arbeidslivet bidra. Målet er at deltagerne selv skal reflektere over egen situasjon. - Deltagerne skal lære mer om hvor de selv står med sitt problem, og hva som blir deres neste skritt. De skal bli mer kompetente til å ta gode valg for seg selv videre, sier Prestvik. - Hvorfor er dette kurstilbudet så viktig? - Gode og effektive rusbehandlingstiltak for arbeidslivet bør kjennetegnes ved at arbeidstakerne fanges opp av hjelpeapparatet i en tidlig innviklingsfase. Det er dessverre ikke tilfelle i dag. Vår erfaring er at arbeidstakere har mistet jobben, eller er nær ved å gjøre det, når de henvises til behandlingsapparatet. - Hvilke konsekvenser kan dette få for folk som er i faresonen? - En svært viktig motivasjonsfaktor for å komme seg ut av rusproblemer, er nettopp å kunne beholde og ivareta jobben. Mister man dette holdepunktet, er rehabiliteringsprosessen ofte langt mer krevende.
Rusrelaterte problemer i arbeidslivet er omfattende, og er estimert til å koste norsk arbeidsliv rundt 13 milliarder i året. - Ofte kommer de som trenger det for sent til behandling, og behandlingstiltakene har lange ventelister. Vi ønsker derfor å tilrettelegge for et behandlingstilbud med kort responstid, og som er tilpasset arbeidslivet. - Hvordan skal dere oppnå dette? - Vi har vektlagt nettopp rask responstid, fleksibilitet og tilgjengelighet. Aktuelle deltagere skal maks vente to uker for vurdering, og fire for inntak til individdualterapi. Vi har også et nært samarbeid med henvisere som fastlege og bedriftshelsetjeneste. Dessuten tilbyr vi en uforpliktende samtale før en eventuell henvisning innhentes, og vi har også et likeverdig tilbud for pårørende, forklarer Prestvik.
Første kurs starter opp i slutten av september, og går over 14 dager. Et identisk kurs er satt opp i starten av november, men Prestvik utelukker ikke at det kan bli enda flere. - Vi ønsker selvsagt å nå ut til flest mulig, og håper på mellom 10 og 15 deltagere på hvert kurs. Slår det an, setter vi opp nye kurs til våren. Siden oppstarten i 2008 har prosjektet mottatt 138 henvisninger, og har per i dag 43 pasienter til behandling. Nå åpnes det altså for nye plasser utover høsten, og potensielt til våren. - Det å komme til behandling mens en fortsatt har jobben i behold forhindrer sykmelding, og holder folk i arbeid, avslutter Prestvik.
Her vil vi fortløpende legge ut presentasjonene fra årets kongress.
Kan det du opplever i møter si mer om arbeidsmiljøet enn medarbeiderundersøkelser? Seniorkonsulent Nina Berg har jobbet med arbeidsmiljø i 40 år og mener møter er en av arbeidslivets viktigste arenaer.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?