Vi lærer mest på jobb

- Å opparbeide gode læringsarenaer i virksomhetene er viktigere enn å sende medarbeiderne på kurs, hevder Cathrine Filstad, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.
Tekst: Grethe Ettung (2007)
- Å opparbeide gode læringsarenaer i virksomhetene er viktigere enn å sende medarbeiderne på kurs, hevder Cathrine Filstad, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.
En ting er å delta på kurs og seminarer for å tilegne seg kunnskap, noe helt annet er det å skulle benytte den nyervervede kunnskapen i praksis. - Får vi mulighet til å praktisere det vi har lært i samhandling med kollegene på jobben, får vi størst utbytte av lærdommen. Det optimale er når kollegene deltar på samme kurs. Det sier doktor og førsteamanuensis Cathrine Filstad. BI-forskeren har lenge vært opptatt av læring i organisasjoner, og har nylig utgitt bøkene "Learning in Oganizations" og "Læring i helseorganisasjoner".
Felles læringsarenaer - Vi lærer mest i omgang med kollegene våre, mener Filstad. Kunnskap er situasjonsavhengig. Det er lettere å forstå hvordan man kan nyttiggjøre seg den i relasjon med andre. Den har ingen verdi før den brukes i praksis på den enkeltes arbeidsplass. - Det blir lettere å gjenskape kunnskapen i samarbeid med kolleger, og når den kan knyttes opp mot konkrete arbeidsoppgaver som skal løses. - Kunnskap utvikler seg i samspill med kollegene. Ledelsen bør oppmuntre de ansatte til å øke egen kompetanse ved å dele med hverandre. Satser bedriftene på felles læringsarenaer, vil kunnskapsutbyttet bli størst. Å sende alle på samme kurs eller temadag vil gi en felles erfaringsbakgrunn som medarbeiderne kan dra nytte av.
Den tause kompetansen Filstad mener bedriftene ikke er flinke nok til å nyttiggjøre seg den tause kunnskapen på arbeidsplassene. Det er kunnskap basert på erfaringer. - Ledere er gjerne opptatt av den formelle kompetansen, men greier de å nyttiggjøre seg den tause kompetansen, vil bedriften få et konkurransefortrinn. Å tilegne seg den tause kunnskapen som kolleger innehar, handler om selv å være aktiv. Uformelle arenaer, steder hvor folk møtes og slår av en prat, kan benyttes i så måte. Eksempler på slike vannposter kan være kaffeautomaten, oppslagstavla og sittegruppene. - Vi må ta initiativ overfor kolleger som har opparbeidet seg erfaring og sitter inne med mye kunnskap, og oppfordre dem til å dele med oss. - For enkelte arbeidstakere er kunnskapsdeling en fremmed tanke. Ofte kjenner heller ikke ledelsen til all kunnskap som finnes i virksomheten. Dersom ledelsen er seg dette bevisst og ønsker å bygge opp en læringskultur, er det å legge til rette for arenaer hvor det er mulig å diskutere uformelt, første steg på veien. Da vil det bli lettere for kollegene å ta kontakt og bli kontaktet seg imellom.

Presentasjoner fra Arbeidsmiljøkongressen 2026

29 oktober 2026

Her vil vi fortløpende legge ut presentasjonene fra årets kongress. Trenger dere å styrke arbeidsmiljøet i egen organisasjon? Arbeidsmiljøsenteret dekker hele landet med opplæring, rådgivning, arbeidsmiljøkartlegginger, konflikthåndtering og praktisk HMS-arbeid. Vi tar gjerne en uforpliktende prat med deg om hva vi kan bidra med.

Kan møtekultur avsløre arbeidsmiljøet?

27 oktober 2026

Kan det du opplever i møter si mer om arbeidsmiljøet enn medarbeiderundersøkelser? Seniorkonsulent Nina Berg har jobbet med arbeidsmiljø i 40 år og mener møter er en av arbeidslivets viktigste arenaer.

HMS-revisjon - har dere et HMS-system som faktisk fungerer?

24 september 2026

De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?

Scroll til toppen