Vi lærer mest på jobb

- Å opparbeide gode læringsarenaer i virksomhetene er viktigere enn å sende medarbeiderne på kurs, hevder Cathrine Filstad, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.
Tekst: Grethe Ettung (2007)
- Å opparbeide gode læringsarenaer i virksomhetene er viktigere enn å sende medarbeiderne på kurs, hevder Cathrine Filstad, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.
En ting er å delta på kurs og seminarer for å tilegne seg kunnskap, noe helt annet er det å skulle benytte den nyervervede kunnskapen i praksis. - Får vi mulighet til å praktisere det vi har lært i samhandling med kollegene på jobben, får vi størst utbytte av lærdommen. Det optimale er når kollegene deltar på samme kurs. Det sier doktor og førsteamanuensis Cathrine Filstad. BI-forskeren har lenge vært opptatt av læring i organisasjoner, og har nylig utgitt bøkene "Learning in Oganizations" og "Læring i helseorganisasjoner".
Felles læringsarenaer - Vi lærer mest i omgang med kollegene våre, mener Filstad. Kunnskap er situasjonsavhengig. Det er lettere å forstå hvordan man kan nyttiggjøre seg den i relasjon med andre. Den har ingen verdi før den brukes i praksis på den enkeltes arbeidsplass. - Det blir lettere å gjenskape kunnskapen i samarbeid med kolleger, og når den kan knyttes opp mot konkrete arbeidsoppgaver som skal løses. - Kunnskap utvikler seg i samspill med kollegene. Ledelsen bør oppmuntre de ansatte til å øke egen kompetanse ved å dele med hverandre. Satser bedriftene på felles læringsarenaer, vil kunnskapsutbyttet bli størst. Å sende alle på samme kurs eller temadag vil gi en felles erfaringsbakgrunn som medarbeiderne kan dra nytte av.
Den tause kompetansen Filstad mener bedriftene ikke er flinke nok til å nyttiggjøre seg den tause kunnskapen på arbeidsplassene. Det er kunnskap basert på erfaringer. - Ledere er gjerne opptatt av den formelle kompetansen, men greier de å nyttiggjøre seg den tause kompetansen, vil bedriften få et konkurransefortrinn. Å tilegne seg den tause kunnskapen som kolleger innehar, handler om selv å være aktiv. Uformelle arenaer, steder hvor folk møtes og slår av en prat, kan benyttes i så måte. Eksempler på slike vannposter kan være kaffeautomaten, oppslagstavla og sittegruppene. - Vi må ta initiativ overfor kolleger som har opparbeidet seg erfaring og sitter inne med mye kunnskap, og oppfordre dem til å dele med oss. - For enkelte arbeidstakere er kunnskapsdeling en fremmed tanke. Ofte kjenner heller ikke ledelsen til all kunnskap som finnes i virksomheten. Dersom ledelsen er seg dette bevisst og ønsker å bygge opp en læringskultur, er det å legge til rette for arenaer hvor det er mulig å diskutere uformelt, første steg på veien. Da vil det bli lettere for kollegene å ta kontakt og bli kontaktet seg imellom.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Trenger vi egentlig verneombud?

09 juli 2025

Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.

Scroll til toppen