Hovedverneombudets oppgaver og rolle
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning.
Kanskje lurer du på hva som er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher som følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Dersom virksomheten har flere verneområder/verneombud, skal det også velges ett eller flere hovedverneombud.
For arbeidsplasser med over 30 ansatte skal det etableres et arbeidsmiljøutvalg (AMU). Dette er en endring fra tidligere regelverk, der grensen var 50 ansatte. Formålet er å sikre et mer systematisk og representativt arbeidsmiljøarbeid.
På større arbeidsplasser består vernetjenesten derfor av lokale verneombud, hovedverneombud og AMU.
Verneombudets område skal være av en størrelse som gjør det mulig å ha oversikt over forholdene i arbeidsmiljøet. Dette gir mulighet til å påvirke utviklingen på vegne av de ansatte. Retten til medvirkning er nedfelt i aml § 6-2 og i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning. Verneombudet skal representere arbeidstakernes interesser i saker som gjelder arbeidsmiljøet.
Å være verneombud innebærer et tillitsverv på vegne av alle arbeidstakere, også leder (med mindre leder er øverste leder/arbeidsgiver). Hovedformålet er å medvirke til utvikling og opprettholdelse av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Verneombudets oppgaver er spesifisert i Arbeidsmiljølovens kapittel 6. Dette innebærer blant annet at:
Verneombud velges av og blant arbeidstakerne i det aktuelle verneområdet. Dette kan skje:
Valgperioden er for to år, uavhengig av valgform.
Begge parter har viktige roller i å sikre ansatte innflytelse og trygghet i arbeidslivet. Godt samarbeid og gjensidig respekt er avgjørende – særlig ved omstilling og større endringer.
Verneombudet representerer alle ansatte, også de som ikke er fagorganiserte.
Fagforeninger og tillitsvalgte representerer kun sine medlemmer, og deres rettigheter er basert på tariffavtaler og avtaleverk. Vernetjenestens rettigheter er hjemlet i lov og forskrift.
Noen viktige forskjeller:
Vernetjenesten |
Fagforeningen |
Representerer alle ansatte |
Representerer egne medlemmer |
Påse at HMS krav overholdes |
Ivareta rettigheter i avtaleverket |
Overordnet samarbeidsarena: Arbeidsmiljøutvalg (AMU) |
Arena: Drøftingsmøter, forhandlinger, medbestemmelsesutvalg ol. |
For best mulig ivaretakelse av arbeidstakernes behov, er det viktig med godt samarbeid og gjensidig respekt mellom vernetjenesten og fagforeningene. Samarbeid er avgjørende for at innsatsen skal lykkes.
Den nye IA-avtalen for perioden 2025–2028 har nye satsningsområder:
Både vernetjenesten og tillitsvalgte har viktige roller i å sikre at arbeidet med et inkluderende arbeidsliv forankres i hele virksomheten og gir effekt.
Verneombudets mandat kommer fra valget blant ansatte og kravene i arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter. Verneombudet er en suveren rolle og står således utenfor arbeidsgivers styringsrett, men innenfor rammene som er satt i lovverket.
Verneombudet har rett til å stanse farlig arbeid dersom det foreligger umiddelbar fare for liv eller helse. Dette gjelder både fysiske og psykososiale forhold. Stansingen må begrenses til det som er nødvendig for å avverge faren. Ved uenighet om stans skal det avgjøres av Arbeidstilsynet. Verneombudet er ikke erstatningspliktig for de eventuelle tap som påføres virksomheten ved bruk av stansingsretten.
Etter aml § 6-5 har verneombud rett til å bruke den tiden som er nødvendig for å utføre vervet forsvarlig. Hovedverneombud har ofte avsatt tid til vervet, mens lokale verneombud vanligvis bruker tid etter behov. Tid brukt utover ordinær arbeidstid skal godtgjøres som overtid, jf. aml § 10-4. Det anbefales å gjennomføres en forventningsavklarende samtale med leder om hvordan man skal planlegge og sikre nødvendig tid til utførelse av vervet.
En virksomhet har alt å tjene på et kompetent verneombud!
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.
Vi har nylig hatt en ungdom på arbeidsutplassering hos oss en uke. Her er hennes tanker om generasjon z, om fremtiden og ikke minst om arbeidslivet.