Verneombudets rolle og oppgaver

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning.

Kanskje lurer du på hva som er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher som følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Verneombudets rolle og oppgaver

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Dersom virksomheten har flere verneområder/verneombud, skal det også velges ett eller flere hovedverneombud.

For arbeidsplasser med over 30 ansatte skal det etableres et arbeidsmiljøutvalg (AMU). Dette er en endring fra tidligere regelverk, der grensen var 50 ansatte. Formålet er å sikre et mer systematisk og representativt arbeidsmiljøarbeid.

På større arbeidsplasser består vernetjenesten derfor av lokale verneombud, hovedverneombud og AMU.

 

Verneombudets ansvarsområde

Verneombudets område skal være av en størrelse som gjør det mulig å ha oversikt over forholdene i arbeidsmiljøet. Dette gir mulighet til å påvirke utviklingen på vegne av de ansatte. Retten til medvirkning er nedfelt i aml § 6-2 og i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning. Verneombudet skal representere arbeidstakernes interesser i saker som gjelder arbeidsmiljøet.

 

Verneombudets oppgaver og rettigheter

Å være verneombud innebærer et tillitsverv på vegne av alle arbeidstakere, også leder (med mindre leder er øverste leder/arbeidsgiver). Hovedformålet er å medvirke til utvikling og opprettholdelse av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Verneombudets oppgaver er spesifisert i Arbeidsmiljølovens kapittel 6. Dette innebærer blant annet at:

  • Verneombudet skal tas med på råd i planleggingen av organisatoriske og fysiske endringer som har betydning for arbeidsmiljøet. Medvirkning skal skje på et tidlig tidspunkt, før beslutninger tas.
  • Verneombudet skal holdes løpende orientert om forhold som angår arbeidsmiljøet, som målinger, rapporter og risikovurderinger.
  • Verneombudet skal gjøre seg kjent med virksomhetens HMS-system og øvrige forhold av betydning for arbeidsmiljøet.
  • Verneombudet skal følge utviklingen i arbeidsmiljøet og ta opp relevante saker med ledelsen, enten etter henvendelser fra ansatte eller på bakgrunn av egne observasjoner.
  • Verneombudet har rett og plikt til å ta opplæring i arbeidsmiljøarbeid. Opplæringen skal ha en varighet på minst 40 timer og bekostes av arbeidsgiver. Den skal gis så tidlig som mulig etter at vervet er påbegynt.

 

Valg av verneombud

Verneombud velges av og blant arbeidstakerne i det aktuelle verneområdet. Dette kan skje:

  • ved at en fagforening som organiserer minst halvparten av de ansatte utpeker verneombudet, eller
  • ved flertallsvalg

Valgperioden er for to år, uavhengig av valgform.

 

Forskjell på vernetjeneste og fagforening

Begge parter har viktige roller i å sikre ansatte innflytelse og trygghet i arbeidslivet. Godt samarbeid og gjensidig respekt er avgjørende – særlig ved omstilling og større endringer.

Verneombudet representerer alle ansatte, også de som ikke er fagorganiserte.
Fagforeninger og tillitsvalgte representerer kun sine medlemmer, og deres rettigheter er basert på tariffavtaler og avtaleverk. Vernetjenestens rettigheter er hjemlet i lov og forskrift.

Noen viktige forskjeller:

Vernetjenesten

Fagforeningen

Representerer alle ansatte

Representerer egne medlemmer

Påse at HMS krav overholdes

Ivareta rettigheter i avtaleverket

Overordnet samarbeidsarena: Arbeidsmiljøutvalg (AMU)

Arena: Drøftingsmøter, forhandlinger, medbestemmelsesutvalg ol.

 

For best mulig ivaretakelse av arbeidstakernes behov, er det viktig med godt samarbeid og gjensidig respekt mellom vernetjenesten og fagforeningene. Samarbeid er avgjørende for at innsatsen skal lykkes.

 

IA-avtalen 2025

Den nye IA-avtalen for perioden 2025–2028 har nye satsningsområder:

  1. Forsterke den forebyggende arbeidsmiljøinnsatsen
  2. Intensivere og målrette sykefraværsoppfølgingen
  3. Forsterke innsatsen på den enkelte arbeidsplass
  4. Øke kunnskapen om sykefravær, frafall og virkningsfulle tiltak for å få ned fraværet

Både vernetjenesten og tillitsvalgte har viktige roller i å sikre at arbeidet med et inkluderende arbeidsliv forankres i hele virksomheten og gir effekt.

 

Verneombudets fullmakter

Verneombudets mandat kommer fra valget blant ansatte og kravene i arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter. Verneombudet er en suveren rolle og står således utenfor arbeidsgivers styringsrett, men innenfor rammene som er satt i lovverket.

Verneombudet har rett til å stanse farlig arbeid dersom det foreligger umiddelbar fare for liv eller helse. Dette gjelder både fysiske og psykososiale forhold. Stansingen må begrenses til det som er nødvendig for å avverge faren. Ved uenighet om stans skal det avgjøres av Arbeidstilsynet. Verneombudet er ikke erstatningspliktig for de eventuelle tap som påføres virksomheten ved bruk av stansingsretten.

 

Rett til å bruke nødvendig tid

Etter aml § 6-5 har verneombud rett til å bruke den tiden som er nødvendig for å utføre vervet forsvarlig. Hovedverneombud har ofte avsatt tid til vervet, mens lokale verneombud vanligvis bruker tid etter behov. Tid brukt utover ordinær arbeidstid skal godtgjøres som overtid, jf. aml § 10-4. Det anbefales å gjennomføres en forventningsavklarende samtale med leder om hvordan man skal planlegge og sikre nødvendig tid til utførelse av vervet.

 

En virksomhet har alt å tjene på et kompetent verneombud!

 

Trenger vi egentlig verneombud?

09 juli 2025

Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.

Mine forventninger til arbeidslivet

07 juli 2025

Vi har nylig hatt en ungdom på arbeidsutplassering hos oss en uke. Her er hennes tanker om generasjon z, om fremtiden og ikke minst om arbeidslivet.

Forpliktet til omsorg

26 juni 2025

I omsorgsplikten møtes arbeidslivets psykologi og jus. Seniorkonsulent Øystein Grytøyr mener omsorgsplikten er det viktigste begrepet vi har i arbeidslivet. Men hva det faktisk er, kommer an på hvem du spør. Det er ikke godt nok skriver han i denne kronikken fra HMS-magasinet 02.05.25.

Scroll til toppen