Vellykket røykekutt i aluminiumindustrien

Tekst: Turid Børtnes (2003)

Bakgrunnen for prosjektet var et ønske om å sette fokus på røyking og de helseskadene dette medfører. Mens 30 prosent av normalbefolkningen i Norge røyker, er andelen røykere i aluminiumindustrien 40 prosent og på enkelte avdelinger langt høyere. I tillegg har det vist seg at røyking kombinert med arbeid i elektrolyse kan gi økt fare for hallastma. - Godt fornøyd Prosjektet har gått i regi av Aluminiumindustriens Miljøsekretariat (AMS) som er et fellesorgan for en rekke aluminiumverk, hvorav to på Island. Det har hatt som målsetting å få med halvparten av røykerne innen denne industrien, det vil si 1.000 personer, og at 30 prosent av de påmeldte skulle klare å slutte. Så langt er målet oppnådd. Etter to motivasjonsaksjoner meldte litt over 1.100 personer seg på prosjektet. Tiltaket var også åpent for ektefelle/samboer og vel 220 av de påmeldte var pårørende. Etter ett år ble det sendt ut spørreskjema til nærmere 700 av deltakerne, det vil si de som hadde deltatt i prosjektet etter første motivasjonsaksjon. 28 prosent av disse svarte at de fortsatt var røykfrie. Elly B. Andresen, som er leder for prosjektet, er meget godt fornøyd med resultatet hittil. Hun opplyser at ett år uten røyk var kriteriet for å bli betegnet som røykfri. Resultatet av hele aksjonen vil være klart våren 2004, da skal de som kom med senere i prosjektet delta i en ny spørreundersøkelse for å få kartlagt hvordan de har klart seg i året som har gått. Verneombud i spissen Mye av suksessen skyldes at aluminiumverkenes tillitsvalgte forpliktet seg til å støtte og stå i spissen for aktivitetene rundt røykeslutt. Prosjektet ble organisert med hovedverneombudene som lokale prosjektledere og motivatorer. Det førte til at hele verneombudsorganisasjonen ble engasjert og brukt aktivt til informasjon og motivering av deltakerne. Hvert verk dannet en lokal prosjektgruppe med hovedverneombud og bedriftssykepleier som sto for planlegging og gjennomføring. Bedriftshelsepersonell sto for den medisinsk faglige oppfølgingen av deltakerne. Økonomiske fordeler Informasjonsarbeidet fokuserte først og fremst på økonomi og penger spart ved å slutte å røyke, og mindre på sunnhet og helseskader. På den måten fikk deltakerne et positivt, konkret mål å forholde seg til, for eksempel hva de kunne bruke sparte midler til. Informasjonen besto av brosjyrer og skriv som ble sendt hjem til alle ansatte i tillegg til underlagsmateriell for verneombudene og en video som ble vist for de ansatte i arbeidstiden på skift- og vernemøter. Deltakerne kunne velge mellom veiledning i grupper eller individuelt. Hjelpemidler ble tilbudt gratis, slik som røykeplaster, tyggegummi og medikamentet Zyban. Gruppe best Spørreundersøkelsen avdekket at veiledning i gruppe var mer vellykket enn individuell veiledning. En av tre lykkes i å kutte røyken ved gruppeveiledning mot en av fire på individuell basis. Mange hadde også god støtte i bruk av hjelpemidler. Det viste seg at perioden fra en til tre måneder var den mest kritiske, av dem som sprakk begynte halvparten å røyke igjen i dette tidsrommet. Mangel på motivasjon ble oppgitt som hovedårsak. Deretter fulgte fest- og ferierøyk, røykesug og stress og sykdom. De aller fleste var godt eller meget godt fornøyd med veiledningen de mottok i perioden.