Tekst: Grethe Ettung (2010)
Hvert år dør noe under en million mennesker i selvmord på verdensbasis. I Norge ligger antall årlige registrerte selvmord rundt 500.
Forskning har vist at selvmord er en ekstremt belastende hendelse for de nærmeste etterlatte, også lenge etter selvmordet.
Kollegastøtte og annen form for sosial støtte i bedriften betyr svært mye. Men vi skal huske på at de som rammes ofte er uten tiltak og overskudd, derfor kan vi ikke forvente at de tar initiativ til kontakt. Derfor er det viktig at vi som kolleger og ledere tar kontakt og viser at vi er villige til å snakke og yte hjelp. Det er ikke ordene som er det viktigste, med at vi bryr oss.
Kari Dyregrov, forsker ved Folkehelseinstituttet og Senter for Krisepsykologi AS i Bergen, er en av forfatterne bak boka Etter selvmordet veien videre. I Arbeidsmiljø nummer 6/2010, forteller hun om egen forskning som viser at etterlatte som får støtte på arbeidsplassen, verdsetter denne svært høyt. Arbeidsplassen er utrolig viktig som sosial arena, den er identitets- og tilhørighetsskapende og gjennom gode støttetiltak kan de etterlatte komme raskere tilbake i arbeid.
På arbeidsplassen kan man også forebygge ved å ta opp sorg, krisereaksjoner og kollegastøtte som tema.
De ansatte skal vite at dersom det hender noe, så vil bedriften bry seg om dem.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?