(2000)
En planlagt undersøkelse av mulig kreftforekomst blant ansatte i grafisk bransje er foreløpig utsatt ett år på grunn av mangel på folk til å utføre jobben. Det er Kreftregisteret som skal foreta undersøkelsen.
Avdelingsoverlege Aage Andersen, som er leder for prosjektet, opplyser at Kreftregisteret har mesteparten av materialet liggende klart, det som står igjen er å sammenstille de forskjellige dataene og trekke konklusjonene.
Undersøkelsen tar utgangspunkt i en tilsvarende undersøkelse foretatt for 20 år siden. Siden organisasjonsprosenten er svært høy blant grafisk personale, får forskerne tilstrekkelig materiale ved å benytte fagorganisasjonens medlemsregistre.
Det er først og fremst kreftrisiko blant grafikere som skal undersøkes, men Direktoratet for arbeidstilsynet har også bedt om at andre typer sykdommer blir inkludert. Det skal skje ved at forskerne kobler eksisterende data sammen med Rikstrygdeverkets register for uføretrygd og yrkesskadetrygd i tillegg til oversikt over dødsårsaker.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?
Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.