Tekst: Turid Børtnes (2001)
Flere av oljeselskapene som opererer på norsk sokkel hadde en markert økning i antall varslingspliktige, alvorlige hendelser i fjor, sammenliknet med 1999. Størst økning hadde Phillips og Statoil med henholdsvis 80 prosent og 50 prosent.
Norsk Hydro derimot, som har fått sterk kritikk fra Oljedirektoratet (OD) etter en dødsulykke og flere brudd på sentrale sikkerhetsbestemmelser, hadde bare en mindre økning, skriver NOPEF Aktuelt.
Phillips Petroleum ønsker å presisere at tallene for de to årene ikke kan sammenlignes direkte siden kriteriene for registrering av uønskede hendelser er lagt om. Det innebærer at tallet for år 2000 omfatter flere typer hendelser enn foregående år.
Statoil-ledelsen ser med uro på utviklingen innen helse, miljø og sikkerhet. Det er særlig det store antallet alvorlige hendelser som skaper bekymring. I følge informasjonssjef Kristofer Hetland i Statoil arbeider selskapet med en sikkerhetsgjennomgang på alle anlegg og installasjoner. Alle feil og mangler som avdekkes skal utbedres snarest. Statoil jobber også for å få større respekt for gjeldende regler og krav på sikkerhetsområdet.
Norsk Hydro er allerede i gang med en omfattende gjennomgang av hele sikkerhetssituasjonen, dels på bakgrunn av pålegg fra OD og dels fordi selskapet ønsker å forbedre seg på dette området.
Innen Oljedirektoratet er en ikke så opptatt av tallene i de enkelte selskapene. Informasjonssjef Jan Hagland i OD mener at oljeindustrien, myndighetene og fagorganisasjonene nå må bli enige om en felles standard for hva som skal betegnes som en risikohendelse.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?
Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.