Ulykker et ledelsesansvar

En ny nordisk undersøkelse viser at større ulykker skyldes beslutninger tatt på høyt nivå i organisasjonene.

Tekxt: Morten Dahl (2000)

- Ulykker er ledelsens ansvar

  • Ledelsen må i langt større grad påta seg ansvaret for ulykker i bedriften, mener administrerende direktør i Norsk Brannvern Forening (NBF), Trond Stenberg. En ny nordisk undersøkelse viser at større ulykker skyldes beslutninger tatt på høyt nivå i organisasjonene.

Undersøkelsen viser at ledelsens engasjement og kunnskaper er helt avgjørende for å oppnå effektive sikkerhetsrutiner. Den avdekker også at dårlige kunnskaper og ignorante holdninger ofte ligger til grunn for beslutninger som tas, og som kan være tatt lenge før ulykken inntreffer.

 

Prioritering

  • Beslutningene har en tendens til å sette normale sikkerhetsmekanismer ute av spill, sier Stenberg. Det er svenske Brandforsk som har gjennomført undersøkelsen, finansiert av NBF og en rekke andre nordiske samarbeidspartnere..

Stenberg mener at sikkerhet er et prioriteringsspørsmål, særlig i dagens samfunn hvor inntjening og effektivitet går foran det meste. Han mener at dette ofte går på sikkerheten løs. Stenberg tror at forholdene i Sverige og Norge er såpass like at vi må ta resultatene fra undersøkelsen alvorlig også her hjemme. I 1997 ble det meldt om 1428 branner på svenske industriarbeidsplasser. To av dem hadde dødelig utgang. I de fleste tilfeller klarer politiet ikke å finne årsaken til brannen, og i en fjerdedel av brannene vet man ikke en gang hvor brannen startet. Videre antas mørketallet å være stort.

  • Et av hovedresultatene er manglende HMS-rutiner. De aller fleste bedriftsledere har interkontrollhåndboka stående i bokhylla, men der lever den ikke godt. En av hovedutfordringene for norske bedrifter blir å gjøre den levende. I dag føler jeg at internkontroll (IK) ikke er en ordning som gir aktiv sikkerhet.

 

Ny og annen informasjon

  • Hva vil brannvernforeningen nå gjøre i forhold til å øke bevisstheten omkring IK og HMS?

  • Det brenner mye i Norge fortsatt, selv om vi har fått et forbedret regelverk. Det tyder på at informasjonen og regelverket ikke går inn i hjertet på folk, så vi er nødt til å utvikle informasjonen på en annen måte, svarer direktør Stenberg, og fortsetter:

  • Menneskelig svikt er et problem, og problemet må løses tidlig i årsakskjeden. Når sikkerhet bygges på ett menneskes observasjoner og handlinger, og ingen tekniske systemer varsler at noe er feil, er det bare snakk om tid før en ulykke skjer.

 

Ressurskrevende

Stenberg er klar over at det kreves ressurser å se til at kunnskap og opplæring er god nok og innarbeide rutiner for å avsløre muligheter for menneskelig svikt.

  • Dette er noe bedriftsledelsen må prioritere, sier han.

HMS-revisjon - har dere et HMS-system som faktisk fungerer?

24 september 2026

De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?

Trusler og vold: håndtering av utagerende atferd

24 september 2026

Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?

Hvorfor jobben kan redde liv - arbeidsplassen som folkehelsearena

06 august 2026

Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.

Scroll til toppen