Tekst: Turid Børtnes (2001)
Danskene kan vise til alarmerende tall når det gjelder ulykker på bygg og anlegg. I forbindelse med Øresund-prosjektet er de danske ulykkestallene dobbelt så høye som de tilsvarende svenske tallene.
Nå har det danske Arbejdstilsynet og det svenske Arbetsmiljöverket gått sammen for å samordne innsatsen på området, blant annet i Øresund-regionen.
Også når det gjelder arbeidsulykker generelt ligger Danmark dårlig an, etter flere års tilbakegang er tallene nå på vei oppover. Både i Norge og Sverige har det vært en klar nedgang i andelen ulykker de siste årene.
Det er særlig yngre danske bygnings- og anleggsarbeiderne som er spesielt ulykkesutsatt sammenlignet med svenske kolleger, skriver bladet Arbejdsmiljø. I tillegg til å sammenligne statistikken for bransjen i Danmark og Sverige er brubyggere og tunnelarbeidere fra begge land sammenlignet direkte under bygging av Øresundbrua.
Statistikken for prosjektet så i utgangspunktet pen ut, men det viste seg at de svenske arbeiderne trakk tallene ned. Resultatet var at statistikken ble betydelig bedre enn gjennomsnittet i bransjen ellers i Danmark.
Det samme fant forskerne da de sammenlignet ulykker i en betongelementfabrikk i København med omtrent like mange svenske som danske arbeiderne. Selv under helt like forhold hadde danskene fire ganger så høy ulykkesforekomst som svenskene.
Årsakene til de høye ulykkestallene er flere. Det at særlig yngre ansatte blir rammet skyldes et flere unge og uerfarne har fått jobb i bygg- og anleggsbransjen i Danmark i forbindelse med høykonjunkturen i landet i 90-årene. Det har ført til at andelen unge i denne bransjen er langt høyere i Danmark enn Sverige hvor aktiviteten på dette området har falt litt i samme tidsrom. Innskrenkningene har også foregått på den måten at de som ble sist ansatt, var de første som måtte gå.
Dessuten er det forskjellige utdannelsestradisjoner i de to landene. De svenske anleggsarbeiderne har betydelig høyere utdannelse. Byggherreansvaret er også mer begrenset i Danmark enn i Sverige, som i likhet med Norge stiller krav om sikkerhet og forsvarlig arbeidsmiljø direkte til byggherren både ved prosjektering og i byggefasen.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?
Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.