Tekst: Morten Dahl (2000)
Uførepensjonister har dårligere levekår på de fleste områder sammenliknet med de som er i jobb. Det går fram av en undersøkelse Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOV) har foretatt.
En del av forskjellene mellom de som er uføre og de som er i jobb, kan forklares ved at uføre ofte er eldre og har dårligere helse, i tillegg til lavere inntekt. Men forskerne slår også fast at en del av ulikhetene ikke kan forklares med slike faktorer.
De to forskerne bak undersøkelsen har sammenliknet materielle levekår og sosial tilknytning hos uførepensjonister og andre grupper i yrkesaktiv alder. De har også sammenliknet de samme personene før og etter de ble uførepensjonerte.
Ifølge undersøkelsen øker risikoen for sosial isolasjon når du er uføretrygdet. Det viser seg nemlig at de er lite med i fritidsaktiviteter utenfor husholdningen. De som bor alene har spesielt høy risiko for sosial isolasjon. Det er også verd å legge merke til at uførepensjonering og oppløsning av parforhold er noe som ofte skjer samtidig.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?
Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.