Tekst: Turid Børtnes (2008) Eldre arbeidstakere som har tungt fysisk arbeid, kan ofte erfare at arbeidet blir for tungt for dem. Da kan organisert trening være avgjørende.
Muskelstyrke og oksygenopptak synker med alderen og dermed også den fysiske arbeidsevnen. En person på 20 år har mye større fysisk arbeidsevne enn en 60-åring. Men arbeidslivets krav er ofte de samme.
Statens Arbeidsmiljøinstitutt ønsker å finne ut hva som skal til for å beholde eldre arbeidstakere med tungt fysisk arbeid lengst mulig i arbeidslivet. Et forskningsprosjekt, ledet av forsker Einar Jebsen, har tatt for seg alle ansatte over 50 år i et entreprenørfirma. Forskerne skal se på hva som kjennetegner tungt fysisk arbeid, og undersøke hvilke tiltak som kan være med å bevare og bedre arbeidsevnen til eldre i arbeidslivet. Hensikten med prosjektet er blant annet å redusere forekomsten av muskel/skjelettlidelser i byggebransjen og få eldre til å stå i arbeid til vanlig pensjonsalder. Undersøkelsen vil også ha betydning for andre arbeidstakere i bransjer med fysisk krevende arbeid.
Resultater fra undersøkelsen så langt viser at over halvparten av alle eldre bruker mer enn 30 prosent av sin fysiske arbeidsevne på jobben. - En arbeidstaker som bruker mer enn 30 prosent av arbeidskapasiteten sin over lengre tid, vil ofte få alvorlige slitasjeskade. Resultatet blir sykmeldinger og uførepensjonering. Organisert trening, der det fokuseres på de muskelgruppene den enkelte bruker mye i arbeidet sitt, vil kunne motvirke slitasje og bidra til at arbeidstakerne klarer seg mye bedre i arbeidslivet, sier Jebsen.
Arbeidsmiljøsenteret søker etter en 100% stilling som konsulent/rådgiver til vår opplærings- og konsulentavdeling i Oslo. Du trives med høy grad av faglig nysgjerrighet, har formidlingsglede og liker å jobbe selvstendig.
Når det oppstår konflikt mellom ansatte, bistår Arbeidsmiljøsenteret med strukturert og profesjonell konflikthåndtering.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.