Tekst: Morten Dahl (2001)
Svenskene vurderer å forby røyking på utesteder som serverer mat og drikke. Det norske Sosial- og helsedepartementet har et liknende forbud til vurdering. Det er arbeidstakernes helse som står sentralt i forbudsforslaget.
Mye tyder på at norske restauranter fra og med januar 2002 blir totalt røykfrie. Puber og liknende etablissementer får trolig en litt lenger frist til å omgjøre lokalene, slik at de blir totalt røykfrie. Nå vurderer svenskene å gjøre det samme.
En større utredning gjort av det svenske sosialdepartementet konkluderer med at det bør innføres forbud mot røyking i lokaler der mat og drikke serveres. Arbetslivsinstitutet istemmer forslaget fra utvalget som foreslår forbudet.
Svenske arbeidstakere benytter i langt større grad enn sine norske kolleger serveringssteder til å spise lunsj. Arbetslivsinstitutet mener derfor at et forbud mot røyking i slike etablissementer vil være av stor betydning for ansatte i restauranter og andre serveringssteder.
Sosialdepartementets utredning konkluderer også med at det bør innføres et lisenssystem for salg av tobakksvarer til allmennheten.
Dette er også et meget konstruktivt forslag. Det er eiendommelig at man i dag tvinges til å besøke apotek for å kjøpe nikotin for røykeavvenning, mens samme emne i høyere dose blandet med kreftfremkallende stoffer selges fritt til alle over 18 år, heter det videre fra Arbetslivsinstitutet, og fortsetter:
Forslaget om at detaljhandel av tobakksvarer bare skal drives av de som har fått salgsløyve gir økte muligheter for å kontrollere at forbudet etterleves.
Akkurat på dette punktet går svenskene lenger enn Norge.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?
Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.