Tekst: Mats Løvstad (2011)
Yrkesposisjon påvirker risiko for psykiske lidelser.
Ny finsk forskning, utført ved Arbetshälsoinstitutet, viser at posisjonen blant kommunalt ansatte tjenestemenn er en tydelig faktor ved psykiske lidelser, melder Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Yrkesposisjonen har også innvirkning på muligheten for å komme tilbake til arbeidet etter lengre sykefravær. Den finske registerundersøkelsen inkluderer flere enn 140 000 ansatte innen kommunesektoren. Det er første gang forskere har sett på sammenhengen mellom tjenesteposisjon/yrkesposisjon gjennom hele sykdomsprosessen; fra sykefravær til tilbakekomst i arbeidet og eventuelle tilbakefall. Studien er en del av en lengre studie hvor en følger kommunalt ansatte over flere år.
Dårligere prognoser for lavere tjenestemenn Av de som ble langtidssyke grunnet psykiske plager, kom noe over 60 prosent tilbake til arbeidet innen ett år etter første sykefravær. To tredjedeler av de høyere tjenestemennene kom tilbake, mens noe over halvparten av de vanlige tjenestemennene. Undrsøkelsen viste at tjenestemenn hadde høyere risiko for plager enn høyere tjenestemenn. En fant også at de hadde lavere forventet tilbakegang til arbeidet samt større risiko for å bli syke på nytt. Forskjellene er ikke entydige i alle diagnosegrupper, og mer framtredende ved sterkere psykiatriske forstyrrelser.
Tilbake i jobb Sannsynligheten for tilbakekomst til arbeidet etter sykefravær for psykiske lidelser, var størst for de som hadde hatt sykefravær grunnet tilpasningsproblemer. Her kom 93 prosent av arbeidstakerne tilbake. Her var det ikke heller noe skille mellom de ulike tjenestemennene. En tredjedel av de som kom tilbake til arbeidet fikk fornyet langtids sykefravær grunnet psykiske plager og vanlige tjenestemenn hadde 1,25 ganger høyere risiko for å tilbakefall i forhold til høyere tjenestemenn.
Høy stilling gir beskyttelse Den finske undersøkelsen viser at en høy tjenestestilling gir bedre beskyttelse mot manglende arbeidsevne grunnet tyngre psykiske lidelser, enn en lavere tjenestestilling. Den konkluderer også med at tjenestemenn i høyere posisjoner har større muligheter til å få arbeidsevnen tilbake og derfor har lavere risiko for å falle ut av arbeidslivet. Grunnen til dette kan knyttes til flere faktorer som for eksempel sykdommens karakteristika, tilgang til behandling og ulike arbeidsrelaterte faktorer.
Norske forhold Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse ved STAMI, viser i rapporten Arbeidsmiljø og helse at de med lavere utdanning i større grad rapporterer forekomst av ulike arbeidsmiljøbelastinger og tilhørende arbeidsrelaterte helseplager rent generelt. Det samme forholdet gjør seg også gjeldende i det generelle sykefraværet. Her viser tall fra NAV at sannsynligheten for at langtidssykemeldte (personer med et fravær på minst 13 uker) er i arbeid etter ett år stiger med økende utdanning. For psykiatrisk sykefravær viser for eksempel en studie av Kristensen m. fl. det samme forholdet i Norge, at forekomsten av psykiatrisk sykefravær faller med stigende utdanning.
Her vil vi fortløpende legge ut presentasjonene fra årets kongress. Trenger dere å styrke arbeidsmiljøet i egen organisasjon? Arbeidsmiljøsenteret dekker hele landet med opplæring, rådgivning, arbeidsmiljøkartlegginger, konflikthåndtering og praktisk HMS-arbeid. Vi tar gjerne en uforpliktende prat med deg om hva vi kan bidra med.
Kan det du opplever i møter si mer om arbeidsmiljøet enn medarbeiderundersøkelser? Seniorkonsulent Nina Berg har jobbet med arbeidsmiljø i 40 år og mener møter er en av arbeidslivets viktigste arenaer.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?