Strengere krav i landbruket

I løpet av inneværende år må norsk landbruk forholde seg til strenge krav til dokumentasjon og kontroll både når det gjelder kvalitet på produktene og drift og arbeidsmiljø på den enkelte gård.
Tekst: Turid Børtnes (2008)
I løpet av inneværende år må norsk landbruk forholde seg til strenge krav til dokumentasjon og kontroll både når det gjelder kvalitet på produktene og drift og arbeidsmiljø på den enkelte gård.
Norsk landbruk har allerede et styringssystem som skal sikre en trygg og etisk forsvarlig matproduksjon med høy kvalitet, i tillegg til å fremme et forsvarlig og trygt arbeidsmiljø for norske bønder. Dette verktøyet, Kvalitetssystem i landbruket (KSL), er ikke lovpålagt, det kan velges bort, men det kan ikke de nye kravene som snart vil komme. EU-krav i 2008  KSL er et system for egenkontroll og dokumentasjon for all produksjon på gården og bygger i hovedsak på offentlige lover og forskrifter. Systemet er tilpasset matproduksjon i primærlandbruket og gir derfor bøndene systematisert oversikt over krav til for eksempel kjøttproduksjon og grønnsak- og kornproduksjon. Alle landbrukets organisasjoner står bak ordningen og tar aktivt del i utviklingen av systemet. Myndighetene har observatørstatus i forhold til dette arbeidet. - I løpet av 2008 vil dokumentasjon og egenkontroll av produksjonen bli et offentlig krav også i Norge. Dette har vært et krav i EU siden 2006, og gjøres nå gjeldende også i EØS-landene, forklarer Nina Nyvoll Vikshåland, seniorrådgiver i KSL Matmerk. Vikshåland opplyser at KSL Matmerk, i samarbeid med Mattilsynet, arbeider for at kvalitetssystemet skal være primærlandbrukets verkstøy for de nye kravene. Hvordan egenkontroll, KSL-revisjon og tilsyn skal samordnes, vil bli avklart i løpet av året. KSL Matmerk arbeider også for å få etablert en merkeordning for norskprodusert mat som skal dekke hele produksjonskjeden fra gård til butikk. Konkurransefortrinn - Gjennom mange års fokus på god praksis gjennom KSL-systemet har landbruket et godt utgangspunkt for å fylle EU-kravene, mener Vikshåland. Et regelverk som gjelder hele landbruket, vil innebære et konkurransefortrinn for norske landbruksprodukter. Allerede nå er det slik at dokumentasjon på at KSL-krav følges, kan gi utslag i høyere pris for produktene. Flere varemottakere differensierer prisene på produktene ut fra om bonden har et kvalitetssystem eller ikke. KSL-kravene er delt i grupper som omfatter generelle krav til gårdsdrift som blant annet inkluderer krav til helse, miljø og sikkerhet. Videre er det egne krav til de ulike plante- og husdyrproduksjonene. Systemet innebærer årlige egenrevisjoner på hver enkelt gård i tillegg til eksterne revisjoner utført av KSL-revisorer.

Digitalt transformert og fortsatt den samme

24 november 2025

Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Scroll til toppen