(2008)
Det er arbeidsgivers ansvar å kartlegge støyen i bedriften.
Arbeidstilsynets støyforskrift setter støygrenser som skal forebygge at det oppstår skade på hørselen og bidra til at andre helseeffekter og ulemper ved støy blir redusert så langt som praktisk mulig. Statistisk sentralbyrås tall fra levekårsundersøkelsen viser at så mye som 23 prosent av faglærte arbeidstakere det meste av arbeidstiden er utsatt for sterk støy. Tallet for bønder er 14 prosent, mens gjennomsnittstallet er 8 prosent. Det er arbeidsgivers ansvar å få kartlagt støyen. Bedriftshelsetjenesten vil vanligvis ha nødvendig måleutstyr. Valg av maskiner, verktøy og utrustning bør gjøres på bakgrunn av produktinformasjon om lydnivå under aktuelle produksjonsforhold. Det finnes ofte gode lyddempere til bl.a. trykkluftutstyr, som ikke nødvendigvis fører til redusert effekt. Ved kjøp av større støyende utstyr bør man vurdere å få med støyklausuler i kjøpekontrakten. Godt vedlikehold er en annen viktig faktor. Tetningslister som er løsnet, deksler som ikke er skrudd ordentlig igjen, dårlig smøring, feil stramming av reimer og belter, kan bidra til økt støynivå. Valg av materiale og innebygging av kilden kan være med på å dempe støyen. Jo mindre lydabsorberende materiale det er i et rom, jo mer ekko er det i rommet, lyd vil henge igjen lenge. Ved å montere lydabsorberende materiale i taket (baffler eller akustiske plater) kan man oppnå en reduksjon i det generelle lydnivået på 2 -3 dB, dersom takhøyden ikke er mer enn 4- 5 m. Er det høyere under taket er det bedre å montere absorpsjonsmaterialet på veggene. Generelt får man best virkning av lydabsorbenter jo nærmere støykilden de kan monteres. (Kilde: Norsk forening mot støy)
