Sterk økning i likestillingsklager

Det har vært en formidabel økning i antall klager til Likestillingsombudet det siste året. I fjor mottok ombudet 422 saker, det er 25 prosent flere enn foregående år. Kvinnene, som fortsatt dominerer, klager ofte over forbigåelser ved ansettelse eller saker i forbindelse med graviditet og fødselspermisjon.
Tekst: Turid Børtnes (2003)
Det har vært en formidabel økning i antall klager til Likestillingsombudet det siste året. I fjor mottok ombudet 422 saker, det er 25 prosent flere enn foregående år. Kvinnene, som fortsatt dominerer, klager ofte over forbigåelser ved ansettelse eller saker i forbindelse med graviditet og fødselspermisjon.
Nestleder Lars Christensen hos Likestillingsombudet tror at Likestillingsombudet nå oppleves som lettere tilgjengelig enn tidligere. - Flere er nok blitt klar over at vi finnes, dessuten er terskelen for å ta kontakt mindre pr e-post enn å måtte skrive et brev. Det bekreftes ved at svært mange av klagesakene først kommer til ombudet som en henvendelse på e-post. Klagene avspeiler også at langt flere, særlig kvinner, er blitt mer oppmerksomme på sine rettigheter og kjenner lovbestemmelsene på området bedre. - Saker fra arbeidslivet dominerer, men ombudet får også henvendelser som dreier seg om forskjellsbehandling ved pensjoner og forsikringssaker, barnefordeling ved samlivsbrudd eller vedrørende borettslag som for eksempel bare tillater kvinnelige beboere, opplyser Christensen. Likestillingsombudet har akkurat nå mottatt en ny klage på grunn av omfattende bruk av deltid i helse- og omsorgssektoren i Harstad kommune. I følge klageren, Norsk Helse- og sosialforbund, har ikke kommunen fulgt opp sine løfter om å legge til rette for flere heltidsstillinger. Kommunen har tidligere fått kritikk av ombudet for svært omfattende bruk av deltid i denne sektoren. Halvparten får medhold - Får klagerne ofte medhold? - Blant de klagesakene vi tar stilling til, får klagerne medhold i omtrent halvparten av tilfellene. I mange tilfeller løser sakene seg underveis, ofte etter at klageren har fått noen råd og vink av oss om hvordan vedkommende bør gå frem. Christensen tror også en god del saker havner hos andre instanser, for eksempel Arbeidstilsynet. Mange av sakene handler om forbigåelser i arbeidslivet og lønnsspørsmål. Svært mange kvinner opplever problemer i forbindelse med graviditet og fødsel, for eksempel at de ikke får jobben tilbake etter en fødselsperm eller at stillingen har fått et helt annet innhold. Andre igjen kan oppleve at de går glipp av lønnsopprykk eller bonuser. Flest kvinner 41 prosent av klagene kom fra kvinner, 30 prosent fra menn, 13 prosent fra organisasjoner og 16 prosent tok Likestillingsombudet opp på eget initiativ, opplyser Christensen. Når menn klager dreier det seg ofte om forhold som vedrører privatlivet, slik som barnefordeling ved samlivsbrudd og tilsvarende. Kvinners klager handler i de fleste tilfellene om forhold i arbeidslivet. I tillegg til enkeltsaker som ofte dreier seg om forbigåelser eller ulik behandling på grunn av kjønn, er en del av sakene høringsuttalelser.

Digitalt transformert og fortsatt den samme

24 november 2025

Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Scroll til toppen