Statsråd Victor D. Norman: - Jeg savner kreative IA-løsninger

Tekst: Paul Norberg (2006)

- Vi mangler effektive virkemidler for å sikre at yrkeshemmede kommer tilbake i jobb og som hindrer utstøtning av eldre i arbeidslivet. Dette er to av de tre sentrale områdene som omfattes av avtalen om Inkluderende Arbeidsliv (IA), og jeg savner kreative løsninger, sier arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman.

• De fleste medier setter likhetstegn mellom IA-avtalen og sykelønnsordningen, og glemmer de to andre elementene. Men arbeidet for å sikre arbeidsplasser til yrkeshemmede arbeidstakere og inkludering av de som oppfattes som seniorer, er like viktig som å få ned sykefraværet. Når IA-avtalen skal evalueres i høst, er det helt vesentlig å finne de rette virkemidler for samtlige tre deler av IA-avtalen. - Vil du legge inn flere penger til IA-avtalen i statsbudsjettet for 2004, slik at det er mulig å finansiere nye virkemidler? - IA-avtalen blir evaluert etter at budsjettet er lagt fram i Stortinget, og jeg kan ikke røpe innholdet i budsjettet. Men det er ingenting i dag som tyder på at IA-avtalen blir oppsagt, og regjeringen er innstilt på å videreføre det omfattende arbeidet som er påbegynt. Men jeg ønsker ikke en begrensning som kun konsentrerer seg om sykelønnsproblematikken, sier statsråd Norman, og fortsetter: - Det er mange lovende resultater i bedrifter som har tatt IA-avtalen på alvor, og hittil viser det seg en tendens til at sykefraværet synker i IA-virksomheter. Hvorvidt dette skyldes arbeidet med avtalen, eller at det er ressurssterke bedrifter som alltid jobber godt med sin personalhåndtering gjenstår å se. Høstens evaluering vil forhåpentligvis gi oss svarene. Men jeg kan kategorisk slå fast at regjeringen har ingen planer om å røre sykelønnsordningen nå!

Alvorlig problem - En rapport fra AFF ved Norges Handelshøyskole konkluderer blant annet med at få ledere anser utvikling av arbeidsmiljø og psykososiale faktorer som sentrale ledelsesutfordringer, og at de færreste forbinder utvikling av arbeidsmiljø med lønnsomhet. Kommentar? - Dette er et alvorlig problem. God personalbehandling og godt arbeidsmiljø innebærer nødvendigvis også en god investering for bedriften. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) bør være et sentralt anliggende for både administrasjonen og styret i enhver virksomhet, men jeg er redd for at "det beste er blitt det godes fiende". - Hvordan? - Ved at vi har fått etablert et eget HMS-system, som innebærer at arbeidsmiljøspørsmålene kan settes bort internt i bedriften. Jeg ønsker en integrasjon hvor HMS blir en vesentlig del av ledelsesarbeidet. Dette er faktisk helt sentralt; også sett i et økonomisk perspektiv, sier Norman. - Er det opplæringen ved BI, Norges Handelshøyskole og andre utdanningsinstitusjoner som svikter? - Personalbehandling og arbeidsmiljøspørsmål har nok vært nedprioritert i opplæringen, men det er på vei inn; ut fra en bedriftsøkonomisk synsvinkel. Det har faktisk vært et trykk fra de tre siste regjeringene for å få utdanningsinstitusjonene til se sammenhengen mellom arbeidsmiljø og bedriftsøkonomi, og samtidig styrke den etiske ballasten hos norske ledere. Det hører med til bildet at en del selskaper er svært gode. Jeg må blant annet skryte av statseide Statoil som jobber godt med helseforebygging på arbeidsplassene, og som har oppnådd at langtidsfraværet er på vei nedover. Når slike konsern kan vise til gode resultater, får vi gjerne en positiv smitteeffekt i næringslivet generelt. - Kan en slik smitteeffekt bidra til å senke sykefraværet med 20 prosent, slik IA-avtalen forutsetter? - Kanskje, smiler Victor D. Norman.

Spartansk forskning - Arbeidslivsforsker Bjørn Gustavsen ved Arbeidsforskningsinstituttet har hevdet at midler til arbeidslivsforskningen bør utgjøre en milliard kroner i året for å nå målsettingene om fortsatt økonomisk vekst og høy sysselsetting. Og direktør Peter Rehnström i det finske Arbetarskyddsfonden mener at nordisk forskning på arbeidsmiljø ble skadelidende da Finland og Sverige gikk med i EU. Vil du foreslå økte bevilgninger til arbeidslivsforskning i statsbudsjettet for 2004? - Det monner ikke all verden å drive med egen arbeidslivsforskning. Vi bør stille spørsmålet om vi er gode nok til å trekke på den forskning som skjer på verdensbasis. 99 prosent av forskningen skjer utenfor Norge, og vi kan ha mer å lære av de resultatene som fremkommer fra ulike land enn å fokusere ensidig på våre egne forskningsprosjekt. Arbeidslivsforskningen har gode kår innen EU, og når våre nordiske naboer naturlig nok vrir seg fra Norden i retning EU, så er det god grunn til å involvere oss mer internasjonalt, mener statsråden. Fra styre til faglig råd Tidligere i år presset arbeids- og administrasjonsdepartementet gjennom en flytting av statlige tilsyn fra Oslo til ulike deler av landet. Direktoratet for arbeidstilsynet (DAT) skal flyttes til Trondheim, og styret i DAT er allerede avskaffet. Victor D. Norman forklarer at styret ikke hadde reelle styreoppgaver eller beslutningsmyndighet, og at det fungerte som et faglig/politisk organ som ivaretok tre-parts-samarbeidet i arbeidslivet. Nå rapporterer adm. direktør i Arbeidstilsynet direkte til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. - Er den nye modellen en bevisst nedprioritering av tre-parts-samarbeidet? - Nei! Det er en forenkling som fører til mindre byråkrati og mer effektive beslutningsprosesser. Arbeidstilsynet var inne i en prosess med fornyelse, uavhengig av flytteprosessen, og med nye utfordringer i arbeidslivet er det nødvendig også å endre tilsynsvirksomheten. Tre-parts-samarbeidet kan bli ivaretatt ved at det opprettes et faglig råd fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, som kan erstatte det som går tapt ved at vi ikke lenger har et styre. En del av tankegangen bak endringene er at vi går fra en detaljstyring til en mer overordnet styreform for det som etter hvert blir Arbeidslivstilsynet, sier Norman. Han har et uttrykt mål om å ha et regel- og lovverk som gir rammer, men ikke for mange begrensninger. Og han ønsker det samme for tilsynsmyndighetene. - Vi må være bevisste på å balansere de ulike hensynene. Lover og regler kan utformes slik at de er svært gode for alle som er i arbeidslivet, men de kan også støte ut grupper som er arbeidsløse, eller ungdom som ennå ikke har etablert seg i yrkeslivet. Reglene om midlertidig ansettelser kan i dag virke for strenge, og føre til utstøtning av blant annet ungdom, og vi bør også være åpne for å diskutere lempninger når det gjelder oppsigelsesvernet. - Støtter du utspillene fra sentrale arbeidsgiverorganisasjoner om lavere lønn og fjerning av ubekvemstillegg for ungdom? - Disse utspillene er en avsporing av debatten om sysselsetting. Slike tiltak bidrar ikke til å endre ungdomsledigheten, sier statsråd Norman bestemt.