Starter med muskelplager

Tekst: Turid Børtnes (2010)

Det kan se ut som om en del arbeidstakere starter i arbeidslivet med muskel- og skjelettplager de har fått i barne- eller ungdomsalder.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har satt søkelyset på unge arbeidstakere og muskel- og skjelettplager i et større prosjekt som startet i 2002. Funnene så langt kan tyde på at mange unge arbeidstakere faktisk tar med seg plager inn i arbeidslivet.

Mye høyere risiko

Elever ved 13 forskjellige videregående skoler med yrkesfag i Oslo og omegn er fulgt gjennom flere år, blant annet ved overgangen fra skole til arbeidsliv. Resultatene viser at muskel- og skjelettplager også er utbredt i ungdomstiden, og at det er betydelig flere jenter enn gutter som rapporterer om smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg både før og etter inngangen til arbeidslivet. Ungdom som har slike plager i skole-tiden har dessuten tre ganger så stor risiko for å rapportere om tilsvarende plager tre år senere, når de er ute i jobb. Dette mener forskerne kan være en indikasjon på at plagene tas med inn i arbeidslivet.

Gjelder også unge

20 prosent av alle arbeidstakere mellom 16 og 66 år har muskel- og skjelettplager som de mener helt eller delvis skyldes arbeidssituasjonen, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Det gjelder også arbeidstakere i alderen 16-24 år, selv om dette er plager som først og fremst er utbredt blant middel-aldrende arbeidstakere. Forskere har undret seg over at unge arbeidstakere som har vært svært kort tid i jobb, kan ha utviklet slike plager. Forklaringen kan være at plagene har vært der på forhånd. Epidemiologiske studier har vist at forhold tidlig i livet kan ha betydning for helse i voksen alder, blant annet at eksponering i barneårene kan påvirke utviklingen av muskel- og skjelett-plager. STAMI-forskerne peker på betydningen av å begynne forebyggende arbeid når det gjelder denne typen helseplager så tidlig som mulig, gjerne før de unge kommer i arbeid. Muskel- og skjelettplager koster mye, både i form av redusert livskvalitet for den enkelte og høye syke- og uførekostnader for samfunnet.