Mange unge får sine første erfaringer med arbeidslivet gjennom sommerjobber. De er uerfarne. Forhold erfarne arbeidstakere ser på som selvfølgeligheter er ofte helt ukjente tanker for sommervikarene. Sommeravviklingen blir med andre ord forhold på arbeidsplassen som er annerledes enn det som normalt foregår der.
Vikarene er gjerne opptatt av å tjene penger og samle erfaring. De tenker ofte at «dersom jeg er grei og gjør som det forventes av meg får jeg kanskje helgejobb her og sommerjobb neste år også».
LOs sommerpatrulje avdekket i fjor lovbrudd ved 36,5% av arbeidsplassene de besøkte. Mye av dette handlet om kontraktsforhold og arbeidstidsbestemmelser. Slik skal det ikke være.
Jeg blir likevel mer bekymret av å lese om manglende opplæring og at mange ikke får (god nok) informasjon om verneombud. Det er en kjent sak at unge arbeidstakere er mer ulykkesutsatte enn andre. Særlig unge menn.
Er det forhold hos dere der sommervikarene trenger å beskytte seg mot fysisk eller kjemiske påvirkninger?
Psykisk helse skal også ivaretas. Er det situasjoner hos dere som gjør at vikarene trenger opplæring om hvordan de håndterer trakassering, vold og trusler om vold?
Har dere risikovurdert endringene som skjer om sommeren? Er det laget nødvendig opplærings- og oppfølgingsplan for sommervikarer?
Min oppfordring: Jobb systematisk med helse-, miljø og sikkerhet knyttet til ferieavviklingen så alle som jobber hos dere kommer gjennom sommeren med både liv, fysisk- og psykisk helse i behold.
Lykke til og god sommer!
Kari Witsø Seniorkonsulent i Arbeidsmiljøsenteret kari@arbeidsmiljo.no
Arbeidsmiljøsenteret søker etter en 100% stilling som konsulent/rådgiver til vår opplærings- og konsulentavdeling i Oslo. Du trives med høy grad av faglig nysgjerrighet, har formidlingsglede og liker å jobbe selvstendig.
Når det oppstår konflikt mellom ansatte, bistår Arbeidsmiljøsenteret med strukturert og profesjonell konflikthåndtering.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.