Tekst: Morten Dahl (2001)
EUs råd for sysselsetting og sosialpolitikk har bestemt at også luft- og sjøfart skal inkluderes i det såkalte støydirektivet. Skjerpingene i støydirektivet innebærer at det er satt et absolutt støynivågrense på 87 decibel. Under ingen omstendigheter får arbeidstakere utsettes for høyere nivåer, heter det i direktivet, som opprinnelig er fra 1986, men som nå skjerpes betraktelig inn.
Tidligere var altså ansatte i luft- og sjøfart unntatt fra støynivågrensene, men dette er nå blitt endret på.
EU-direktivet gjør det også slik at grensen for når arbeidsgiveren må sette i verk tiltak er redusert fra 90 til 85 decibel. Når støynivået er på 85 decibel må bedriften anskaffe hørselsvern samt opprette og gjennomføre tiltaksprogram for å redusere støyen. Det nye direktivet er dermed mer forebyggende, samtidig som det tvinger arbeidsgiveren til å sette inn tiltak tidligere.
EUs råd for sysselsetting og sosialpolitikk er også blitt enige om to andre viktige nye direktiv. Det ene gjelder fedres rettigheter når det gjelder tilbakekomsten etter pappapermisjoner, og det andre er at EU-statene nå har blitt enige om en felles forståelse av begrepet seksuell trakassering.
En annen nyhet fra rådet er at medlemslandene skal etablere et organ som skal kunne ta imot og hjelpe arbeidstakere som mener seg diskriminert på grunn av sitt kjønn.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?
Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.