Tekst: Morten Dahl (2000)
Økt satsing på helse, miljø og sikkerhet (HMS) ga økt inntjening gjennom blant annet reduksjon i sykefraværet og skadefrekvens. Det viser en undersøkelse gjort i tre verft.
Det er Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) som står bak undersøkelsen, som samtidig viser at dersom HMS-arbeidet strander, blir tendensen raskt negativ. Både sykefravær og skadefrekvens stiger dersom HMS-arbeidet opphører, slik noen av bedriftene opplevde da TBL-prosjektet sluttet.
Likevel er resultatene fra HMS-prosjektet ganske entydige: Systematisk HMS-arbeid hvor hele organisasjonen er med inkludert øverste leder - er den viktigste faktoren for å bedre HMS-resultatene. Verftene som deltok i undersøkelsen stilte høyere krav til HMS-standarden i egen virksomhet enn det myndighetene gjør gjennom IK-forskriften.
Ved Ulstein Verft AS (850 ansatte) ble det oppnådd svært gode resultater ved økt fokusering på HMS. Det ble tatt sikte på å heve HMS-standarden ved å drive særskilt opplæring av hver enkelt medarbeider, og parallelt med dette fikk prosjektet en tett HMS-oppfølging. Verftet oppnådde en reduksjon i antall uønskede hendelser og fravær. I tillegg ble det konstatert økt produktivitet og bedret kvalitet innenfor skipsbyggingen. Antall yrkesskader gikk betydelig ned i prosjektperioden.
Også ved de to andre verftene Laksevåg Verft AS med om lag 280 ansatte og Flekkefjord Slipp og Maskinfabrikk AS/Kvina Verft AS med 300 ansatte ble det oppnådd en betydelig reduksjon i sykefraværet og i antall småskader.
Prosjektet ble støttet av NHOs Arbeidsmiljøfond.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?
Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.