Tekst: Paul Norberg (2002)
Det renner stadig inn rapporter fra arbeidslivet hvor forskernes konklusjoner er forstemmende. Mens regjeringen har gått sammen med partene i arbeidslivet om kampanjen "det inkluderende arbeidsliv" viser en MMI-undersøkelse at en av åtte bedriftsledere bevisst har unnlatt å ansette folk over 52 år. Og bare 47 prosent av lederne kan tenke seg å ansette en eldre arbeidstaker. Hva slags inkludering er dette? Næringslivsledere som ikke har vett nok til å forstå at de dermed kaster vrak på landets beste arbeidskraft, fortjener ikke respekt. Disse nedslående resultatene kommer samtidig med at sykefraværet er stabilt høyt og antall uførepensjonister er høyere enn noen sinne. Min uærbødige påstand er at så sneversynte bedriftsledere er med på å øke sykefraværet og de er pådrivere for å skape flere uførepensjonister. De tenker kortsiktig i forhold til både utvikling av egen bedrift og i et samfunnsmessig perspektiv. Jeg har tidligere på lederplass kommentert rapporten fra Administrativt Forskningsfond (AFF) som viser at norske bedriftsledere ikke har særlige kunnskaper om de ansattes arbeidsforhold. Konklusjonene om å unngå ansettelser av dem som er i overkant av 52 år, føyer seg inn i rekken av dumheter fra "blåruss" som liker å kalle seg sjefer. Mens diskusjonene om forholdene på arbeidsplassene går høyt, arrangeres Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen i Bergen i slutten av september. Her skal yngre, middelaldrende og eldre foredragsholdere og deltakere diskutere forutsetningene for å sikre et bedre arbeidsmiljø på norske arbeidsplasser, slik målet er formulert i arbeidsmiljølovens paragraf 1. Blant annet skal seniorer som Leif Frode Onarheim og Thorbjørn Berntsen delta i både foredrag og paneldebatt. Jeg vil like å se den bedriftsleder som mener at slike folk er for gamle til å delta i arbeidslivet. Alle bedriftsledere som mener at 52-åringer er å regne som oldinger, bør tvangssendes til Arbeidsmiljøkongressen for å lære seg noe om virkeligheten i norsk arbeidsliv. Kanskje de til og med vil forstå sine egne begrensninger som sjefer?
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?
Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.
Vi har nylig hatt en ungdom på arbeidsutplassering hos oss en uke. Her er hennes tanker om generasjon z, om fremtiden og ikke minst om arbeidslivet.