Samarbeider om arbeidstrening

- Arbeidslivet skal ikke være redd for å ta inn ADHD'ere - det kan bare være snakk om at enkelte forhold må legges til rette.
Tekst: Ellen Marie Arefjord (2003)
- Arbeidslivet skal ikke være redd for å ta inn ADHD'ere - det kan bare være snakk om at enkelte forhold må legges til rette.
For ofte kan et arbeidssted være tjent med en person som av legning er impulsiv, som tør prøve noe nytt, som kanskje kapper hjørner av og til, men til gjengjeld kan være en innovatør, sier Knut Hallvard Bronder (53), assisterende generalsekretær i ADHD-foreningen i Norge. - Stor arbeidskapasitet får de også ofte på kjøpet! Selv fikk han diagnosen ADHD 38 år gammel, som følge av at en sønn ble utredet for tilstanden. Og etter et langt arbeidsliv som psykiatrisk sykepleier, i lederstilling på Blakstad sykehus i Asker, har Bronder siste året hatt full jobb på ADHD-kontoret på Lysaker utenfor Oslo. En stor del av hans arbeidstid går med til å holde foredrag, informere i inn- og utland om hvor "ADHD-saken" står her til lands, og drive opplæring. - Å jobbe innen psykiatrien, hvor ADHD-diagnosen hører hjemme, lærte meg utrolig mye, sier Bronder. Fra tidenes morgen Knut Bronder er ikke minst opptatt av at flest mulig med denne diagnosen skal komme i arbeid. Men mange som sliter med tunge tilleggsdiagnoser har ikke så lett for det, dessverre. Andre med ADHD vil ofte, med god medisinering, kunne fungere bra i daglig virke. - Husk, tilstanden har eksistert fra tidenes morgen, selv om det først er de siste 30-40 årene verden har satt navn på den. Jeg tror nok mang en førstereisgutt var en vilter ADHD'er, som ble sent til sjøs for å lære i livets harde skole... - Hva kan arbeidssteder gjøre for å hjelpe en med ADHD? - For egen del var det å få en bærbar PC på jobben som oversykepleier en stor lettelse. Med den kunne jeg organisere og strukturere arbeidet, få fokus på oppgavene. Hukommelsen, og det å holde på oppmerksomheten, har det nemlig med å svinne litt innimellom. Å sitte i kontorlandskap kan lett bli forstyrrende for en med konsentrasjonsvansker. Mens et trådløst tastatur gjør det lettere for en som er litt rastløs og må bevege seg mer. Kort sagt tror jeg arbeidssteder bør være oppmerksom på at ADHD'ere kan være riktig godt kvalifisert, men at det kanskje bør tenkes litt utradisjonelt for at jobben skal funke. Arbeid med bistand Aetat har et eget opplegg for arbeidssøkere med bistandsbehov. Det innebærer at en Aetat-ansatt følger arbeidssøkende, blant annet med ADHD, lærer seg aktuelle arbeidsoppgaver disse kan tenke seg å gå inn i, og er mellomleddet når de kommer i gang. Slik får arbeidsstedet avlastning og arbeidstakeren har en fast kontaktperson. En ordning alle parter er tjent med. - Hvor mange har ADHD i Norge? - Rundt 3% av befolkningen har symptomene, mens bare 2000 voksne er utredet for ADHD. Det er økende diagnostisering blant voksne kvinner. Før sa vi gjerne at det gikk ni gutter per en jente, nå snakker vi om to-tre gutter per jente. I voksenlivet er forholdet en til en.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Trenger vi egentlig verneombud?

09 juli 2025

Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.

Scroll til toppen