Rolv Eios

Tekst: Grethe Ettung (2006)

Rolf Eios, direktør ved Arbeidsmiljøsenteret fra 1988 til 1992.

- Hva var de viktigste arbeidsoppgavene for Arbeidsmiljøsenteret i din tid som leder? - Da jeg overtok som direktør for Arbeidsmiljøsenteret i 1988, var stor usikkerhet rundt senterets fremtid. Derfor satte jeg meg som mål å komme à jour når det gjaldt økonomien, forteller Eios. Slik situasjonen var på arbeidsmarkedet var jeg også av den oppfatning at senteret burde trappe opp størrelsen på et sikringsfond for de an­­satte. Før jeg sluttet som direktør, fem år senere, hadde senteret betalt all gjeld og foretatt betydelige investeringer, blant annet i EDB. Vi hadde opparbeidet oss en kapital på nærmere fem millioner kroner, som utgjorde sikringsfond for de ansatte, og utarbeidet statutter for fondet. Arbeidsmiljøsenteret hadde 20 ansatte da jeg begynte, i løpet av tre år økte tallet til 33. Senteret var kommet ovenpå igjen.

- Hva vil du si om utviklingen i arbeidslivet i løpet av de årene som har gått i forhold til dine egne visjoner på området? - Mine visjoner for Arbeidsmiljøsenteret var at formålsparagrafen skulle oppfylles: Organisasjonen skulle være en sentral bidragsyter til utviklingen av arbeidsmiljøet innen norsk arbeidsliv. Opplærings- og informasjonsarbeidet som senteret sto for, var relatert til arbeidsmiljøloven. I tillegg satset vi ytterligere på utgivelser av litteratur som tok for seg verne- og miljøarbeid på arbeidsplassen. Et tema som ble stadig mer aktuelt i tilknytning til arbeidslivet generelt. Jeg var til tider ganske bekymret for tidsskriftet Arbeidsmiljø. Det var ment å skulle være selvfinansierende ved hjelp av annonser, men mye av kontingenten som medlemsorganisasjonene betalte, gikk til bladproduksjon. Vi valgte likevel å holde på bladet.

- Har du fulgt med på hva som skjer i Arbeidsmiljøsenteret nå? - Jeg forsøker å følge med på Arbeidsmiljøsenterets aktiviteter. Magasinet Arbeidsmiljø blar jeg igjennom, og jeg skulle gjerne hatt mer kontakt med senteret, avslutter Eios.