Regjeringens skjulte agenda

Tekst:  Paul Norberg (2003)

Statsbudsjettet er et så omfattende dokument at en del viktig informasjon drukner i støyen av enkeltsaker som særlig de tabloide mediene setter søkelyset på. I statsbudsjettets kapittel 3.6, som omhandler sysselsettingspolitikken, finnes et slikt tema. Med en arbeidsløshet på 89.400 helt ledige ved utgangen av oktober-2003, ville vi trodd at regjeringen hadde satt inn aktive tiltak for å stimulere til opprettelse av flere arbeidsplasser. Men regjeringens økonomer og sentrale politikere har tenkt det annerledes. I det omtalte kapittelet heter det: "Regjeringens hovedstrategi mot økende ledighet er å stimulere til aktiv jobbsøking. Virkemidlene er bedre informasjon, rådgivning og oppfølging av den enkelte arbeidssøker. I den første ledighetsfasen vil Aetat informere og veilede om arbeidsmuligheter og jobbsøking. Aetats nettbaserte jobbsøkingstjenester er et viktig tilbud til mange ledige." Med 89.400 helt arbeidsløse, og mange på ledighetstiltak skal altså regjeringen legge til rette for å stimulere de arbeidsløse til aktiv jobbsøking. På Aetats nettsider pr. 30. oktober kan vi lese at tallet på utlyste stillinger er lavt: "I løpet av oktober ble det registrert 17.200 ledige stillinger. De siste månedene har tallet på ledige stillinger holdt seg omtrent uforandret når det korrigeres for sesongvariasjoner." 89.400 arbeidsløse skal altså læres opp til å lage bedre jobbsøknader for å dekke opp 17.200 ledige stillinger. Når regjeringen gjør seg bryet med å sette inn begrepet "regjeringens hovedstrategi..." i budsjettsammenheng, må vi ta dem på ordet, og regne med at dette faktisk er det viktigste virkemiddelet for å styrke landets sysselsetting. I så tilfelle må vi trekke den konklusjon at regjeringen ikke har evne eller vilje til å løse sysselsettingsspørsmålet. Kanskje den har en skjult agenda som tilsier at det er bekvemt å ha en arbeidsløshet på 4-5 prosent. Da er det lettere å få til moderate lønnsoppgjør. Det er enklere å endre lov- og regelverket til mer fleksibilitet i arbeidslivet. Det blir lettere å gjennomføre en ordning som løser opp reglene for midlertidige ansettelser. Når det er mange arbeidsløse, er det enkelt å spille på motsetningene mellom de som har arbeid og de som mangler arbeid, og dermed bruke en argumentasjon om at arbeidstakerorganisasjonene ikke bryr seg om de arbeidsløse. Myndighetenes mål for sysselsetting er viktig for arbeidsmiljøet i norske virksomheter, og dermed også for påvirkningen av sykefraværet. Utrygghet på arbeidsplassene fremmer dårlige arbeidsforhold, og er i tillegg en hemsko for produktivitet og effektivitet. Hvis regjeringens fremste mål er å hjelpe arbeidsløse med stimulans til aktiv jobbsøking, så signaliserer de for all verden at de ikke har en offensiv sysselsettingspolitikk.