Regjeringen på villspor

Tekst: Paul Nordberg (2006)

Statsminister Jens Stoltenberg skal nå lede et utvalg som har som mandat å spare 2,5 milliarder trygde­kroner på statsbudsjettet.Ut­­gangs­­punkt­et til regjeringen er at sykefraværet er for høyt, og at avtalen om inkluderende arbeidsliv ikke har gitt ønskede resul­tater. Det er merkverdig at fagstatsråd Bjarne Håkon Hanssen og hans rådgivere ikke har evnet å se at dette utgangspunktet er helt feil. Regjeringen må slutte med å diskutere sykefravær som et stort tall i budsjettet. Nedgang i sykefraværet skal komme som et resultat av at arbeidsplassene tilrettelegges slik at skader og sykdommer som er relatert til arbeidslivet blir redusert. Den enk­leste måten å få ned sykefraværet på, er å ekskludere dem som er i risikosonen for å bli syke, men ingen blir friskere av den grunn. Mens regjeringen Bondevik ønsket en formålsparagraf i arbeidsmiljøloven som skulle ivareta både arbeidstakernens, virksomhetenes og samfunnets behov, slo den rødgrønne regjeringen klart og tydelig fast en formålsparagraf hvor det kort og godt står at lovens formål er å bidra til et inkluderende arbeidsliv. Altså en vernelov for arbeidstakerne. Da regjeringen brøt IA-avtalen tirsdag 5. september i år, brøt de også med sine egne forutsetninger i arbeidsmiljøloven. Det er ingenting inkluderende i å la arbeidsgivere betale større andel av sykefraværskostnadene. Arbeidsforholdene blir ikke lettere for de ansatte i sykehus og andre helseinstitusjoner ved at arbeidsgiveren må betale en større andel av trygdeytelsene. Snarere tvert i mot. Hvis et sykehus tappes for penger når de ansatte blir hjemme på grunn av dårlig rygg eller andre belastningsskader, vil sykehusets ledelse få enda større problemer med å fylle opp med vikarer. Resultatet kan lett bli mer stressende arbeidsforhold, noe som igjen vil føre til ytterligere økning av sykefraværet. I norske kommuner er det vanlig med et sykefravær på 8-12 prosent. Ved å se bak de kjedelige fraværstallene så finner vi et stort antall mennesker som er borte fra jobb på grunn av sykdom, skader eller plager som gjør det umulig å være i arbeid til enhver tid. Ingen årsaker til fraværet blir fjernet ved at kommunene må stå for utbetalingen av sykepenger over lengre tid. En annen konsekvens av regjering­ens brutte løfter, er at dette gir åpning for at et eventuelt borgerlig stortingsflertall i 2009 vil sørge for endringer i sykelønnsordninger som rammer den enkelte ansatte. Spørsmålet om karensdager er allerede blitt diskutert i kjølvannet av de nye endringene i sykelønnsavtalen, og det rødgrønne alternativet har nå kastet vrak på all sin troverdighet når det gjelder å verne sykelønnsordningen. De politiske konskevensene av endringene i sykelønnsordningen kan bli kostbare; langt mer kostbare enn en innsparing av et par milliarder kroner på statsbudsjettet i 2007.