Tekst: Morten Dahl (2001)
Positivt overraskende. Det er hovedkonklusjonen i en undersøkelse om isocyanater ved svenske bilverksteder. Innholdet av isocyanater lå ved alle målingene under 20 prosent av tillatt øvre grense etter fem minutters eksponering.
Isocyanater har lenge blitt sett på som vår tids asbest. Det er dermed svært gledelige resultater IVL Svenska Miljøinstitutet AB kan legge fram fra målinger i 20 bilverksteder i Stolckholmstraktene.
Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Arbeidsmiljøverket, og formålet var å finne ut i hvilken grad isocyanater spres seg i verkstedslokalene. Bilbransjen er en av flere bransjer som er belemret med disse farlige stoffene.
Bare ved fire av de i alt 20 verkstedene har isocyanater spredt seg fra der hvor det varme arbeidet ble utført til andre arbeidsplasser i samme verkstedslokale. Og det gledelige er: I alle tilfellene lå innholdet av de farligste stoffene under 20 prosent av tillatt grenseverdi for fem minutters eksponering.
Det ble foretatt målinger på fem ulike steder i verkstedslokalene, en i røyken fra det varme arbeidet, som for eksempel sveising eller sliping av karosseri, og fire andre steder der eventuelt nedfall kunne komme. Det var viktig på undersøkelsestidspunktet at det var normal aktivitet i lokalene.
Det positivt overraskende ved undersøkelsen er at innholdet av isocyanater i røyken fra de varme arbeidene var mindre enn ved foregående undersøkelser. Årsaken til dette, er trolig at målingene nå ble foretatt i bedrifter hvor det er punktavsug. Det var ikke tilfellet ved tidligere undersøkelser.
En annen konklusjon er at punktavsug synes å langt større effekt enn vanlig ventilasjon, selv om dette vil ha betydning for isocayanatspredningen utover i lokalet. For de som jobber med varme arbeider, er korrekt bruk av åndedrettsvern en forutsetning for at jobben blir gjort uten helsemessige konsekvenser.
Symptomene på eksponering av isocyanater er tett nese, hodepine og annen uvelhetsfølelse. I verste fall kan det oppstå astma.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?
Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.