Populære baseskoler

Tekst: Grethe Ettung (2010)

Til tross for støy og dårlige romløsninger, foretrekker elever og lærere baseskolene framfor tradisjonelle skolebygg.

Det viser forskningsprosjektet Planløsning, akustikk og støy i baseskoler i regi av SINTEF Byggforsk. - Vi har evaluert ni baseskoler, seks på barnetrinnet og tre på ungdomstrinnet, opplyser Sidsel Jerkø, prosjektleder, arkitekt og forsker ved SINTEF Byggforsk.

Fleksible baseskoler

• Målet for prosjektet har vært å foreta en evaluering av om forhold knyttet til aku-stikk, støy og forstyrrelser oppleves som et problem i dagens skolebygg, og å se dette i tilknytning til planløsning og bruksmønster, forteller Jerkø. Skolereformen som kom i 2006: Kunnskapsløftet, vektlegger prosjekt-arbeid, elevstyrte arbeidsformer, tilpasset undervisning og variasjon i pedagogisk metodikk. Disse undervisningsformene krever læringsarenaer som har stor grad av fleksibilitet, noe baseskolene oppfyller. Som oftest består en base av et antall mindre, lukkede rom rundt et åpent læringsareal. Hver base kan bestå av opptil 90 elever.

Krav til akustikk

• Hva overrasket deg mest av resultatene dere kom fram til i prosjektet?
• Det var at ingen av baseskolene som deltok i prosjektet hadde tilfredsstillende akustiske egenskaper i forhold til kravene i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK), svarer Jerkø. Skolene har ikke vært inneforstått med at kravene til lydabsorpsjonsegenskaper endrer seg i takt med størrelsen på arealene. Resultatet er at lydnivået som de ulike aktivitetene forårsaker er høyere enn det ville vært om forskriften var blitt fulgt.
• Dette gir en økt opplevelse av støy og uro i undervisningssituasjonen, sier Jerkø. Men brukerne selv, det vil si elever og lærere, knytter støyen til eget aktivitetsnivå. Lærerne har derfor hatt fokus på disiplin og på organiseringen av det pedagogiske arbeidet, noe som har gitt gode resultater og redusert støynivå der de jobbet med dette.

Lys, luft og god romfølelse

Flertallet av elevene og lærerne som deltok i undersøkelsen er positive til baseformen, og ønsker seg ikke tilbake til de tradisjon-elle skolebyggene. Lærerne synes det er enklere å organisere tilpasset opplæring i en baseskole, i og med at flere lærere kan undervise samtidig. De kan benytte ulike pedagogiske metoder, og de kan komplettere hverandre. Elevene gir uttrykk for at de trives spesielt godt i storrommene fordi de er lyse, luftige og romslige, sammenlignet med de tradisjonelle klasserommene. - Storrommene fungerer best når de blir brukt til A-plan arbeid, kommenterer Jerkø. A-plan arbeid vil si at elevene får et utvalg av oppgaver de skal løse, og de velger selv i hvilken rekkefølge de vil løse dem. Det gjør at de mer urolige elevene kan bevege seg rundt uten at det forstyrrer de andre elevene i like stor grad som i et vanlig klasserom.

Viktig med god planløsning

Gulvene i skolebygningene er dekket av vinyl/linoleum, veggene med plater og himlingene er akustiske med presset mineralull, noe som virker lyddempende. Det er lite støy fra tekniske installasjoner. Støy fra naborom eller utendørsstøy, blir heller ikke oppfattet som problematisk. Men der det kun er foldevegger som skiller rommene, opplever mange lyden fra naborommet som forstyrrende. Hvordan kommunikasjonsarealene (gang/korridor/trapp osv.) er utformet i forhold til undervisningsarealene, spiller også inn. Ved nesten alle skolene var planløsningene med på å øke nivået av uro og støy. - Gjennomgangstrafikk i basene, og rom hvor det ikke lar seg gjøre å samle elevene på en måte som gjør at alle ser og hører godt, er med på å øke støynivået, påpeker Jerkø. Enkelte synes også at trafikken ut og inn av grupperommene virker forstyrrende når de selv oppholder seg i storrommet. De som synes det er mye, eller middels til mye støy på basen, mener likevel at støyen hovedsaklig skyldes egen aktivitet. Bruksmønsteret er også en viktig faktor. I rom hvor det pågår formidlingspedagogikk og elevaktiviteter på samme tid, blir støy og uro et forstyrrende element. I noen tilfeller blir dette forsterket av gjennomgangstrafikken.

Positiv holdning til baseskoler

• Studien viser et sprik mellom de tre undersøkelsesmetodene vi benyttet, sier Jerkø, og viser til inneklimatesten, intervjuene og målingene som ble foretatt. De tre tilnærmingsmetodene forsterker ikke hverandre, noe som gjør at det ikke foreligger noen entydig konklusjon. Men Jerkø understreker at undersøkelsen generelt sett viser en klar positiv holdning til "base-skoler" som prinsipp. Flertallet av elevene som tidligere hadde gått på klasseromsskole, mente det var bedre med baseskole. Det samme gjaldt lærerne.
• Det er også flere i undersøkelsen som påpeker at støynivået i baseskolene ikke er høyere enn det de tidligere opplevde i ordinære klasserom, men at det nå er mer "synlig", noe som gjør det enklere å jobbe aktivt med, opplyser Jerkø.