Tekst: Grethe Ettung (2010)
Mange av politikerne våre er aktive på Twitter, men om det gir politisk uttelling er heller uvisst.
- Politikere ønsker å nå ut til så mange som mulig, og vil være interesserte i å prøve ut nye kanaler, sier Ragnar Waldahl, professor ved Insitutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.
Mange sentrale politikere, partier, organisasjoner og bedrifter har meldt seg på Twitter-bølgen. Twitter (kvitring) er et nettsamfunn og en såkalt mikrobloggingstjeneste. Brukerne skriver meldinger på maks 140 tegn, og grunnidèen er at alle skal kunne se hva du "kvitrer/tvitrer" om. De som fatter interesse for hva du er opptatt av, kan velge å følge deg, og blir kalt followers eller lesere. På samme måte velger du hvem du vil følge.
Egnet for menigheten
- Jeg vil tro at de fleste som aktivt går inn og følger politikere på Twitter er de som allerede er politisk interesserte, og at Twitter er et egnet medium særlig for de som allerede tilhører "menigheten". Det å kapre nye velgere derimot, krever vanligvis en mer aktiv handling overfor mottaker, påpeker Waldahl.
- Hvor seriøst vil en melding på Twitter oppfattes?
- Det kommer an på hvilken linje politikeren har lagt seg på, om det primært er politiske budskap vedkommende bringer til torgs, eller om det er budskap av mer allmenn, sosial karakter.
At Twitter skal kunne oppfattes som en maktfaktor, har ikke Waldahl stor tro på.
- Ved stortingsvalget i 2005 hadde tradisjonelle massemedier som aviser, radio og tv langt større betydning enn nyere sosiale medier, og det er ingen grunn til å tro at Twitter hadde noen særlig betydning ved fjorårets valg. Budskap som skal formidles innenfor en ramme på 140 tegn, blir lett slagordmessige og unyanserte.
