Tekst: Morten Dahl (2000)
Undersøkelsen om eksponering for icosyanater og helseplager etter Åsta-ulykken er ett av fire prosjekt som har fått støtte fra Statoils forskningsfond. Fondet deler i år ut 280.000 kroner til prosjekter som kan ha betydning for arbeidsmiljø og helse.
Statoils forskningsfond har siden starten for sju år siden delt ut 7,5 millioner kroner til prosjekter som har med arbeidsmiljø og helse å gjøre. Bakgrunnen for å opprette fondet var et ønske om å forebygge mulige yrkesskader og yrkessykdommer i forbindelse med petrokjemisk virksomhet. Prosjekter som i særlig grad har omhandlet kreft, allergi og sykdommer forårsaket av olje, oljeprodukter eller kjemikalier er blitt prioritert.
Blant årets vinnere finner vi altså undersøkelsen om mulige icosyanateksponeringer mot hjelpemannskaper etter Åsta-ulykken i januar i år. Det er Elverum Felles Bedriftshelsetjeneste og Arbeidstilsynet som står bak prosjektet, som er blitt tildelt 30.000 kroner. Det er første gang et slikt prosjekt har sett dagens lys i Norge.
Institutt for Indremedisin ved Universitetet i Bergen får 90.000 kroner til å se nærmere på yrkesastma i en norsk generell befolkning, som er tittelen på prosjektet. Det er professor Per Bakke som står bak dette prosjektet.
Britt G. Randem ved Rikshospitalet har fått 100.000 kroner til å studere krefthyppighet og dødelighet hos norske asfaltarbeidere. Prosjektet fikk også i fjor 100.000.
Seksjonsleder Oscar Espeland ved yrkes- og miljøavdelingen ved Telemark Sentralsykehus får 60.000 kroner til å forske på metodeinnarbeiding for prøvetaking av løsemidler i utåndingsluft hos eksponerte arbeidstakere.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?
Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.