Overtidsarbeid og ansvar

Ekstrem bruk av overtid er et tydelig signal om at tilstanden i helse-Norge har klare sykdomstegn.

Tekst: Paul Norberg (2002)

Ekstrem bruk av overtid er et tydelig signal om at tilstanden i helse-Norge har klare sykdomstegn. I dette nummeret av Arbeidsmiljø dokumenterer Arbeidstilsynet 1. distrikt at en sykepleier ved Universitetssykehuset Akershus har arbeidet 907 overtidstimer i løpet av et halvt år. Det tilsvarer et halvt årsverk, og vedkommende har dermed gjort unna et helt årsverk i løpet av seks måneder. Selv om dette er et ekstremt tilfelle, er det også dokumentert utallige overtredelser av overtidsbestemmelsene ved flertallet av landets sykehus. Flere av sykehusene er ilagt bøter i 100.000-kroner-klassen, og politiet etterforsker nå Universitetssykehusene i Tromsø og Akershus etter anmeldelser fra Arbeidstilsynet. De enkelte sykehusledelsene har ikke problemer med å finne gode forklaringer på overskridelsene. Mangel på spesialsykepleiere, stor variasjon i pasienttilgangen og øyeblikkelig-hjelp-pasienter gjør det vanskelig å planlegge nøyaktig for hver eneste vakt og hvert eneste døgn i året. Likevel er det et ledelsesansvar å påse at det arbeides innen lovverkets rammer. Hensynet til både helsepersonellet og pasientenes sikkerhet tilsier at de ekstreme mengdene av overtidsarbeid fjernes, og at sykehusene søker om dispensasjoner i de tilfellene det er nødvendig å overskride grensene. I år 2001 søkte Universitetssykehuset i Tromsø om kun ni dispensasjoner til Arbeidstilsynet, mens Norsk Sykepleierforbund mener at sykehuset brøt loven mer enn 300 ganger. Det er også et paradoks at sykehusene har råd til å ta inn kostbare sykepleiervikarer fra våre naboland, som kun påtar seg å jobbe hvis de får ekstremt mange vakter i løpet av en kort periode, mens det ikke er rom for lønnsøkninger til de faste sykepleierne; noe som kan være en spore til høyere rekruttering og flere i heltidsstillinger. Den økonomiske tankegangen henger ikke på greip, og her har rikspolitikerne et betydelig ansvar. Da Sykehuset Østfold i desember i fjor ble dømt til å betale en bot på 100.000 kroner for brudd på overtidsbestemmelsene, slo retten fast følgende: "En sykepleier som arbeider så mye som mulig og bryter arbeidsmiljølovens overtidsgrenser, kan være en risikofaktor". Det bør være en rettesnor for både rikspolitikere og sykehusledelser nå som staten har overtatt eierskapet til sykehusene.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Trenger vi egentlig verneombud?

09 juli 2025

Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.

Mine forventninger til arbeidslivet

07 juli 2025

Vi har nylig hatt en ungdom på arbeidsutplassering hos oss en uke. Her er hennes tanker om generasjon z, om fremtiden og ikke minst om arbeidslivet.

Scroll til toppen