Oppskrytt helseeffekt

Tekst: Mats Løvstad (2010)

Norsk forsker mener myndighetene overdriver den positive effekten arbeid har på helse.

Det er professor og forsker Knut Halvorsen, ved Høgskolen i Oslo, som nå tar et oppgjør med det han beskriver som en overdreven tro på at det beste for helsen er å stå lenge i arbeid. Halvorsen mener tidligpensjonering er det beste helserådet i mange tilfeller. - Dette gjelder ikke bare for folk som har direkte helseskadelige jobber, men like mye dem som har stressende yrker, sier han.

Ensidig misjonering Halvorsen, som har skrevet boka Førtidspensjon Valget er ditt, mener norske myndigheter bedriver ensidig og feilaktig misjonering for den såkalte arbeidslinjen. Han ønsker nå en motvekt mot den rådende ideologien om at arbeid, og god helse henger sammen. - Både norsk og internasjonal forskning viser at det beste for helsen ikke nødvendigvis er å stå lenge i arbeid, argumenterer han. Selv gikk Halvorsen ned i en 60-prosentstilling, kombinert med AFP, for en tid tilbake for å få tid til andre ting. - Det var en frihetsfølelse å trappe ned. Jeg kunne gå tidlig, og komme sent. Dermed rakk jeg en skitur før middag, eksemplifiserer han.

Ikke bare et pengespørsmål Han mener pensjonsdebatten har dreiet seg for mye om økonomi, og vil sette søkelyset på de psykologiske og sosiale sidene ved førtidspensjonering. - Myndigheter og andre overdriver de psykososiale fordelene ved å bli lenge i arbeidet i stedet for å gå over til ulønnet arbeid, sier Halvorsen og trekker frem at førtidspensjonering gir folk muligheten til å prioritere andre ting i livet. - Barn, familie og ikke minst egen helse. Det er en mulighet til å trykke på startknappen en gang til. En mulighet til å få helsen på rett spor igjen, sier han.

Avlaster systemet Flere førtidspensjonister vil føre til flere friske eldre, og dermed mindre belastning på det offentlige helsesystemet, forklarer Halvorsen som mener dette kan legge bedre til rette for ulønnet omsorg. - Flere i den aktuelle alderen får foreldre med omsorgsbehov, og førtidspensjonering kan være en måte å hjelpe gamle foreldre på, sier han. Norges befolkning blir gradvis eldre, og i 2050 vil det trolig være dobbelt så mange nordmenn over 67 år. Den mye omtalte eldrebølgen, og at dette skal føre til mangel på arbeidskraft, bekymrer imidlertid ikke Halvorsen. - Ingen snakker om at omsorgsbyrden var større på 60- og 70-tallet enn i dag, sier han og mener det er andre motiver som ligger til grunn. - Arbeidsgiverne har interesse av at flest mulig står lengst mulig i jobb, for da blir det økt tilgang på arbeidskraft, og dermed presses ikke lønningene og inflasjonen opp. I tillegg er skattesystemet utformet slik at staten tjener på at flest mulig står lenger i jobb. At systemet er bygd opp på denne måten kan ikke den enkelte arbeidstaker ta ansvar for.