Oppsigelser øker dødsrisikoen

Oppsigelser og nedskjæringer dobler dødeligheten på grunn av hjerte- og karsykdommer blant dem som blir igjen på arbeidsplassen. En årsak kan simpelthen være økt arbeidsbelastning. Det viser en omfattende studie blant finske arbeidstakere.
Tekst: Turid Børtnes (2004)
Oppsigelser og nedskjæringer dobler dødeligheten på grunn av hjerte- og karsykdommer blant dem som blir igjen på arbeidsplassen. En årsak kan simpelthen være økt arbeidsbelastning. Det viser en omfattende studie blant finske arbeidstakere.
Studien, som omfatter nesten 22.500 heltidsansatte finske arbeidstakere, er et samarbeid mellom det finske søsterinstituttet til Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og universitetet i Helsinki. Femdoblet Arbeidstakerne ble fulgt i 7,5 år, i løpet av denne tiden døde til sammen 347 ansatte. Et visst antall av disse døde av hjerte- og karsykdommer. Det viste seg at personer i yrkeskategorier og arbeidsplasser der det var foretatt store nedskjæringer i personalet hadde dobbelt så høy dødsrisiko av hjerte- karsykdommer som de som jobbet på steder der det ikke var foretatt nedskjæringer, skriver nettstedet til STAMI. Den mest kritiske fasen er de første årene etter omstillingen. Da var dødeligheten fem ganger høyere i arbeidstakergrupper hvor det hadde vært store nedskjæringer enn blant dem som hadde unngått dette. Men dette jevnet seg ut med årene, noen år etter var det ikke forskjell i dødelighet i de forskjellige gruppene. Større arbeidsbelastning Det er tydelig at belastningene i forbindelse med nedskjæringer først og fremst slår ut på hjerte- og karsykdommer. Det ble nemlig ikke registrert noen økt dødsrisiko av sykdommer som røykerelatert kreft eller alkoholrelaterte sykdommer. Forskerne tror at den økte dødsrisikoen har sammenheng med økt arbeidsmengde og derav høyere arbeidsbelastning. Personene som deltok i undersøkelsen var kommunalt ansatte på heltid fra fire forskjellige finske byer. Undersøkelsen startet i 1991 da Finland kom i en omfattende økonomisk krise. Ledigheten økte kraftig i landet, fra 6,6 prosent i 1992 til 16,6 prosent året etter. Det ble starten på kraftige nedskjæringer i det offentlige. Vikarer og personer med tidsbegrenset ansettelse ble sagt opp. Arbeidsnedskjæringene var totalt på 11 prosent, likevel skulle servicenivået i kommunene opprettholdes. Forskerne delte arbeidstakerne inn i tre grupper alt etter hvor store reduksjoner det var i arbeidsstokken. Den laveste gruppen hadde en nedskjæring på under 8 prosent, den høyeste hadde over 18 prosent reduksjon av antall ansatte. Mer sykdom Men det var ikke bare dødeligheten som økte, det legemeldte sykefraværet steg blant de fast ansatte. Blant vikarer og personer med tidsbegrenset ansettelse fant man ingen slik økning, noe som antagelig skyldes at disse gruppene fikk en høyere terskel for å sykmeldte seg på grunn av usikkerhet i forbindelse med forlengelse av jobbengasjementet. Tilsvarende studier er ikke gjort i Norge, det er også vanskelig å få til på grunn av de norske personvernbestemmelsene. Men STAMI samarbeider nå med Rogalandsforskning om en større studie av det nye arbeidslivet. 5.000 arbeidstakere skal delta i prosjektet, som særlig vil legge vekt på den raske teknologiske utviklingen, stress og økte krav sett i sammenheng med blant annet helse.

Digitalt transformert og fortsatt den samme

24 november 2025

Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Scroll til toppen