Tekst: Turid Børtnes (2000)
Sluttrapporten til Arbeidstilsynet i forbindelse med støyaksjonen i fjor høst, viser at offentlig virksomhet, særlig skoler og barnehager, er blant de største synderne. I alt fikk to av tre av de til sammen 622 besøkte virksomhetene pålegg.
Flest pålegg ble gitt til ulike offentlige virksomheter, men mange utesteder kom også dårlig ut av kontrollen. De fleste påleggene dreide seg om manglende måling og vurdering av støybelastning, planer for reduksjon av støy, rutiner for hørselskontroll og merking av støysoner. Mangler på dette området viser at mange ikke arbeider systematisk for å redusere støyeksponeringen.
Målet for kontrollaksjonen var nettopp å avdekke om virksomhetene har en slik systematikk. Videre vil Arbeidstilsynet bevisstgjøre og skape oppmerksomhet om støy som årsak til alvorlig helseskade, og sjekke om bedriftene bruker verne- og helsepersonell til hørselskontroll og forebyggende tiltak.
Foruten utesteder, ble det innen privat virksomhet gitt flest varsler til trevareindustri og bygg og anlegg. Produksjonsbedrifter innen næring og nytelse og metall var flinkere til å håndtere støybelastninger.
Det var særlig mangelfull bruk av verne- og helsepersonell til kartlegging og arbeid med rutiner og tiltak som ble påpekt. I tillegg hadde mange dårlige rutiner for å sikre at arbeidstakerne beskyttet seg mot støy.
Aksjonen viste at mange virksomheter er flinke til å passe på at arbeidstakerne beskytter seg mot støy gjennom bruk av hørselsvern. Men i mange tilfeller gir dette en falsk trygghet. Målinger viser at hørselsvernets beskyttelse er betydelig lavere enn de målte og oppgitte verdiene fra produsenten.
Dette skyldes feil bruk og tilpasning av hørselsvernet og manglende oppfølging der det slurves med bruken. Risikoen for skade blir særlig stor der hvor høye smell forekommer.
Hørselsskade forårsaket av støy på arbeidsplassen topper Arbeidstilsynets statistikk over arbeidsbetingede sykdommer. I 1998 ble det meldt om nesten 2.000 slike skader, det er en markert økning fra de foregående år.
Arbeidstilsynet tror at økningen har sammenheng med at støy som skadeårsak har vært for lite fremme i bevisstheten både hos arbeidsgivere og Arbeidstilsynet.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?
Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.