Tekst: Turid Børtnes (2004)
- Arbeidslivslovutvalget har en ambisjon om en lov som legger til rette for et helsefremmende og meningsfullt arbeidsliv med full trygghet både når det gjelder psykiske og fysiske faktorer. Loven skal gi standarder for hva som skal være retningsgivende for et godt arbeidsmiljø, så blir det opp til arbeidsgiver og arbeidstakere å avtale nærmere hvordan dette skal fungere på deres arbeidsplass.
Både leder for arbeidslivslovutvalget (ALLU), Ingeborg Moen Borgerud som overleverte den nye loven og statsråd Victor D. Norman som mottaker var enige om at arbeidslivet nå har fått en fremtidsrettet lov som gir en god balanse mellom arbeidstakernes behov for vern og et meningsfullt arbeid, virksomhetenes plikter og behov og samfunnsmessige hensyn. Men det mangler ikke på stridstemaer. Arbeidstakerbegrepet beholdes uendret. Flertallet vil heller ikke at arbeidsgiveransvaret utvides i konsernselskaper og tilsvarende slik mindretallet går inn for. Derimot er det enighet om at arbeidsgiveransvaret utvides til å gjelde alle som utfører arbeid i tilknytning til virksomheten, selv om de ikke har et ansettelsesforhold. Flertallet foreslår at alle virksomheter der risikoforholdene tilsier det, skal knytte til seg bedriftshelsetjeneste, mens mindretallet vil ha en slik ordning for samtlige virksomheter som omfattes av loven. Flertallet vil heller ikke ha noen offentlig godkjenningsordning.
Arbeidstid
Arbeidstidsbestemmelsene har ført til sterk uenighet i utvalget. Flertallet ønsker å gi partene videre rammer for å avtale arbeid ut over alminnelig arbeidstid selv der vilkårene for overtid ikke er oppfylt. Det vil også bli gitt rom for mer omfattende gjennomsnittsberegning av overtiden. Mindretallet går i mot bestemmelsen om avtalt arbeidstid og langt videre rammer for gjennomsnittsberegning. Det samme gjelder adgangen til mer søndagsarbeid og at nattarbeid defineres som en time kortere pr natt. Derimot er hele utvalget enige om at arbeidstakerne har rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføre uten vesentlig ulempe for virksomheten.
Midlertidig ansettelse
Midlertidige ansettelser er et annet område som førte til stor uenighet allerede i fjor høst da Victor Norman forsøkte å få saken behandlet før ALLU var ferdig med sin innstilling. Uenigheten er ikke blitt mindre, flertallet vil ha en bestemmelse om at det gis generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil seks måneder. For å unngå misbruk ved at en ansatt byttes ut med en annen etter seks måneder, skal arbeidstaker ha rett til å fortsette i stillingen utover periodens utløp dersom arbeidsoppgavene fortsetter. Hvis arbeidstakeren har arbeidet i til sammen 12 måneder i løpet av en periode på tre år, har vedkommende rett til fast ansettelse. Mindretallet vil beholde dagens regler om at slik ansettelse bare skal kunne avtales når arbeidets art tilsier det eller ved arbeid som er forskjellig fra det som ordinært utføres. Flertallet går også inn for at ved tvist om oppsigelse har ikke arbeidstakeren rett til å fortsette i stillingen dersom oppsigelsen kjennes gyldig ved dom og den ansatte anker domsavgjørelsen videre.
Beskyttes mot vold
Lovforslaget legger i større grad til rette for et inkluderende arbeidsliv, blant annet gjennom en bestemmelse om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Tidligere er det foreslått en egen paragraf om forbud mot diskriminering i arbeidslivet. Arbeidstakerne skal ikke utsettes for trakassering, og skal beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som en følge av kontakt med andre. Varslere, det vil si ansatte som sier fra om kritikkverdige forhold ved virksomheten, skal ikke utsettes for noen form for gjengjeldelse. Ved virksomhetsoverdragelse skal opptjente pensjonsrettigheter videreføres av ny arbeidsgiver. Flertallet mener også at dersom den nye arbeidsgiveren har en annen pensjonsordning fra før, kan denne benyttes for de nye arbeidstakerne. Lovforslaget sendes nå ut på høring med høringsfrist 10. juni.
