- Norman er IA-avtalens største fiende

Tekst: Turid Børtnes (2003)

- Slik regjeringen med Victor Norman i spissen sår tvil om IA-avtalens berettigelse og fremtid, blir politikerne sykefraværsprosjektets største fiende, mener seniorkonsulent Espen Gresvik Schei i Arbeidsmiljøsenteret.

• Avtalen om et inkluderende arbeidsliv er det største reformprosjektet på lang tid når det gjelder personalpolitikk og arbeidsmiljø. Nå ser det ut til at Norman og hans meningsfeller er i ferd med å torpedere dette. Schei begrunner sitt standpunkt på følgende måte: IA-avtalen har fått en samlet virketid på fem år fra den ble undertegnet. Det er alt for kort tid. Vi kan ikke forvente avgjørende endringer i arbeidslivet på den tiden. Bare det å få tilstrekkelig oppmerksomhet rundt avtalen, og informasjon ut til virksomheter og arbeidstakere vil normalt ta ett år. Deretter skal virksomhetene bygge opp systemer til å håndtere avtalen og implementere og ta den i bruk, noe de vil trenge ett par år til på å få til. Først det fjerde året vil vi kunne forvente en større effekt av avtalen, deretter må vi se på resultatene hos dem som har vært raske til å bli med på ordningen og få den i gang. Avtalen innebærer omfattende endringer i måten å se arbeidslivet og arbeidstakerne på. Normalt ville dette tatt svært mange år.

- Tror ikke på eget prosjekt? Alle de virksomhetene som fortsatt sitter på gjerdet og lurer på om de skal bli med, ser først og fremst på hva myndighetene gjør. - Ute blant våre kunder blir vi ofte møtt med spørsmål om det er noen vits i å bli med på IA-avtalen når de kan lese i avisen av Victor Norman sår tvil om hele prosjektets berettigelse. Hvis ikke regjeringen tror på det, hvem skal tro da? Dagens politiske ledelse må vise en helt annen standhaftighet når det gjelder resultater av IA-avtalen enn de gjør i dag, fremholder Espen Schei. Politikerne kan ikke med måneders mellomrom true med å undergrave hele prosjektet. De burde i stedet diskutere neste fase.

Hva blir neste fase? Schei viser til at prosjektet har fått masse positiv oppmerksomhet. Han erfarer at arbeidslivet både har en velvillig innstilling til avtalen og har store forventninger til fremtiden. Da er det trist å registrere at politikerne ikke ser ut til å være opptatt av hva som skal skje videre. IA-avtalen innebærer en endring av norsk arbeidslivs oppfatning av hva en arbeidstaker er, og hvordan vi skal se på helse og sykdom i jobbsammenheng. Dette er så omfattende endringer at de trolig ville tatt mange tiår, nå har vi fått en virketid på fem år. Hvis ikke myndighetene ser kompleksiteten i sin egen avtale, kan de heller ikke forvente resultater. Avtalen viser klart at ansvaret er forankret i arbeidsgivers plikter. Men det er ledere med personalansvar som er nøkkelen til suksess, de skal følge opp avtalen og sørge for at ting skjer. På svært mange arbeidsplasser mangler det kompetanse, opplæring og handlingsrom hos linje- og mellomledere for nettopp dette.

- Spre de gode resultatene Schei anbefaler regjeringsmedlemmene å ta en grundig kikk på egne departement og se hva som skjer der. Mange vil nok få mer enn nok å henge fingrene i den nærmeste tiden, Men en del har også fått svært gode resultater med kraftig reduksjon i både korttids- og langtidssykefravær. Det er ikke mulig å si sikkert om det skyldes IA-avtalen eller noe annet, det har i hvert fall skjedd i IA-avtalens virkeperiode. - Ta utgangspunkt i de virksomhetene som har fått gode resultater og konsentrer dere om spredningseffekten til resten av arbeidslivet i stedet for å komme med utspill som kan så tvil om avtalens berettigelse, er Espen Scheis oppfordring til politikere og myndigheter.