Tekst: Morten Dahl (2000)
Norge inntar jumboplass når det gjelder offentlige bidrag til forskning og utvikling (FOU) i næringslivet. Det viser en ny rapport fra den europeiske arbeidsgiverorganisasjonen UNICE.
Ikke bare er norske myndigheter dårlig på å bevilge FOU-midler, men har også dårligere skatteinsentiver enn andre land.
Det er Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som refererer til UNICE-undersøkelsen, som ikke kan være særlig lystig lesning verken for næringslivsforskere eller næringslivsledere. Mens amerikanske myndigheter bidrar med 14,5 prosent av FOU-midlene og EU-systemet med i snitt ni prosent, utgjør andelen i Norge bare fire prosent. Dette fører til at innovasjonene i Norge er svært lav, og lavere enn de fleste land i Europa. I rapporten pekes det blant annet på at Norge må gjøre det lettere å kommersialisere forskningsresultatene fra universiteter og høyskoler. Videre hevdes det at den skattemessige behandlingen av FOU-invsteringer er mindre gunstig i Norge enn i de andre europeiske land og i USA.
Norge kommer også dårlig ut når det gjelder investeringer til IKT (informasjons og kommunikasjonsteknologi), og ligger under EU-gjennomsnittet på dette feltet. Våre nordiske EU-naboer Finland, Sverige og Danmark investerer mer i IKT enn det som gjøres her i landet, viser UNICE-undersøkelsen.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?
Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.