Nordisk ulykkesoffensiv

Tekst: Turid Børtnes (2006)

Et nordisk møte med representanter fra en lang rekke landbruksorganisasjoner vil starte en offensiv mot ulykker i landbruket. Null dødsulykker i nordisk landbruk innen 2012, lyder visjonen deres.  

Møtet, som ble avviklet i Finland, hadde som tema helse og sikkerhet i landbruket. Landbruket fremstår i dag som en av de farligste næringene i Norden. Det høye antallet dødsulykker er alarmerende, det holder seg høyt selv om antall gårdsbruk går ned.

Dyster statistikk Deltakerne tok utgangspunkt i en dyster statistikk. I Danmark alene har det hittil i år vært 17 dødsulykker i næringen, skriver Norges Bondelag. Det er mer enn en dobling sammenlignet med tidligere år. Sverige har også hatt en negativ utvikling med 11 personer drept i år, hvorav tre barn. Norge hadde 16 ulykker med dødelig utgang i 2005, dette er en økning i forhold til tidligere år. Finland har hatt en positiv utvikling de siste årene med avtagende antall døds­ulykker, men denne trenden ble brutt i 2005 med 11 omkomne i tilknytning til landbruket. I erklæringen fra møtet blir det pekt på at det avsettes uakseptabelt lite ressurser til forebyggende helse- og sikker­­­hets­arbeid i landbruket. Det haster derfor med å sette i gang tiltak for å oppnå endringer.

Lag handlingsplaner I felleserklæringen som ble lagt frem, listes det opp en rekke til­tak for å gjøre næringen tryg­gere. Aller først må det lages nasjonale handlingsplaner mot landbruksulykker. De må involvere alle aktuelle interessenter, slik som myndigheter, landbruksorganisasjoner, universiteter og forskningsinstitutter, private selskap, jord- og skogbrukerne selv og alle andre som jobber innen landbrukssektoren. Det må lages nasjonale ressurs-, informasjons- og koordineringssentre for helse og sikkerhet i landbruket og eksi­sterende sentre må styrkes. En forebyggende bedriftshelsetjeneste må være tilgjengelig for alle som jobber innen landbrukssektoren. Det etterlyses også bedre og mer pålitelige ulyk­kes­statistikker og bedre infor­masjon og utdanning på området, særlig når det gjelder helse, sikkerhet og ledelse. Deltakerne etterlyser mer aktiv støtte fra politikere, regjeringer, myndigheter og organisa­sjoner og mer finansielle ressur­ser.